Fedmeepidemien blir stadig mer alvorlig. Denne høsten er det 1,7 milliarder overvektige mennesker i verden, og tallene øker.

Overvekt er hovedsakelig et problem som rammer den velstående delen av verden, men paradoksalt nok er det ikke de rikeste som rammes. I de utviklede landene, der overvekt, ikke underernæring er hovedproblemet, er det dem med lavest inntekt og utdannelse som veier mest.

Med den økende vekten følger helseproblemer som diabetes 2, hjerte- og karsykdommer, kreft og leddplager. I Europa tapes mellom fire og ti prosent av brutto nasjonalprodukt på grunn av problemer som følger den økende vekten. I USA anslår forskere at den generasjonen som nå fødes vil bli den første generasjon som lever kortere enn sine foreldre.

Barna rammes tyngst

Derfor er det hos barna man må sette inn de hardeste mottiltakene, mener Kaare R. Norum. Norum er professor emeritus i medisin, og har arbeidet med ernæringsspørsmål i en årrekke.

Norum tegner et dystert bilde av europeiske barns helsetilstand.

I EU blir det hvert år 400 000 nye overvektige barn, men overvekten er ikke jevnt fordelt utover det europeiske kontinent. For mens rundt 20 prosent av nordeuropeiske barn er overvektige, er den tilsvarende prosentsatsen i landene ved Middelhavet hele 30. Verst er tilstandene på Malta, der nesten 40 prosent av tiårige jenter er overvektige.

- Men hva med den mye omtalte middelhavsdietten, som har vært holdt fram som et forbilde for oss nordboere?

- Middelhavsdietten er fin, den, så lenge du spiser den. Men det er de eldre som spiser middelhavsdietten med mye fisk og grønnsaker, mens de yngre er mer påvirket av internasjonale matvaner, påpeker Norum.

Reklamepress

Disse internasjonale matvanene kommer ikke av seg selv.

- Det jeg er mest opptatt av når det gjelder barn og overernæring, er det forferdelige markedsføringspresset fra matvareindustrien. Det er foretatt flere store metaundersøkelser i USA og Storbritannia, og konklusjonen er klar: Markedsføringen fører til at barns kosthold endres i en uheldig retning, understreker Norum.

Særlig er fjernsynet en effektiv markedsføringskanal. En britisk rapport fra 2003 viste at 75 prosent av all reklame for matvarer vises på TV, og blant reklamen som er spesielt rettet mot barn er det matreklame som dominerer. Matvarene som markedsføres er av uheldigste sort: Brus, sukrede frokostblandinger, godterier, snacks og restaurantkjeder som ikke akkurat serverer helsekost.

I tillegg forekommer det mye produktplassering. Når det vises en brusflaske i et program mange barn som ser på, er det sjelden tilfeldig, for å si det slik.

Alternative forklaringer

Spørsmålet er likevel om brusen har all skylda. De siste årene har en rekke forskere pekt på alternative forklaringer på fedmeepidemien, og en rekke faktorer er blitt trukket fram som mulige bidragsytere.

Noen av dem kan virke overraskende. For eksempel mener noen forskere at oppvarmede hus om vinteren og aircondition om sommeren gjør deg tyngre, ettersom kulde og varme tvinger kroppen til å forbrenne energi. En annen faktor er at folk sover mindre enn før, og at søvnmangel fører til overspising. Videre føder kvinner barn senere i livet enn før, og eldre mødre får tyngre barn.

Likevel mener Norum at man må se på dette som delforklaringer. Det hersker nemlig bred enighet om at overvekten hovedsakelig skyldes det forskere kaller “de to store” årsakene: En stillesittende livsstil kombinert med for mye (og for dårlig) mat.

- Folk blir ikke så mye tynnere dersom de fryser når de er hjemme, sier Norum.

Et samfunnsproblem

Han peker i stedet på at vi lever i et miljø som frambringer fedme.

- Vi lever i samfunn der folk fristes hele tiden, fra tidlig om morgenen til sent om kvelden, til å bruke hjelpemidler som får deres fysiske aktivitet til å gå ned og til å putte i seg matvarer og snacks med for mye fett, salt og sukker.

- Konklusjonen er at dette er et samfunnsproblem, ikke et individuelt problem, sier Norum.