Det kommer stadig nye produkter med høyt innhold av planteprotein på markedet, både som rene vegetabilske produkter og blandingsprodukter med protein fra både animalske og vegetabilske kilder.

Frø fra belgvekstene, for eksempel bønner, linser og soya er rike på protein og har blitt en viktig råvare for slike produkter. Men det aller meste av dette er importert til Norge.

Å produsere mer planteprotein i Norge kan føre til et mer bærekraftig matutvalg for forbruker – ved å redusere klimagassutslipp fra transport – og bidra til et ønsket skifte til mer plantebasert kosthold.

– Vi bør rett og slett spise mer av proteinrike planter. Det er bra for helsen og kloden – og kan bli god butikk for matprodusentene, sier forsker Anne Kjersti Uhlen ved NMBU.

Men kan vi produsere mer av disse varene i Norge? Det er forskere nå i ferd med å undersøke.

I et pågående prosjekt jobber forskere blant annet med dyrking av proteinvekster i Norge og nye metoder for å produsere attraktive plantebaserte produkter med høyt proteininnhold.

Stort potensial for belgvekster i Norge

Av dagens areal på cirka 2,9 millioner dekar som brukes til korn og andre frøvekster utgjør belgvekstene kun én prosent av arealet.

Av dette dyrkes det litt erter for produksjon av frosne, grønne erter til mat, men den øvrige produksjonen av erter og åkerbønne brukes til fôr.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har nylig vurdert dyrkingspotensialet for belgvekster i Norge. De konkluderer med at det er mulig å dyrke ti ganger så stort areal av erter og åkerbønne som det vi gjør i dag.

Dette vil gi en produksjon på cirka 80 000 tonn. Hvis det meste av dette kan brukes til mat, vil det langt på vei dekke et framtidig norsk forbruk av belgvekster.

Hvis vi til sammenligning legger EAT-rapportens anbefalinger til grunn, om å spise 50 gram belgvekster per person og dag, vil dette med dagens befolkning utgjøre cirka 100 000 tonn.

– Det er nok ikke realistisk at alt dette arealet vil bli brukt til belgvekster, og det er heller ikke realistisk at all produsert vare holder matkvalitet. Men beregningen viser at vi har et stort potensial for å produsere råvarer i Norge, sier Uhlen.

Også bra for kornbonden

Ensidig korndyrking skaper utfordringer med plantesykdommer og jordstruktur. Derfor er det gunstig å dyrke belgvekster i veksling med korn.

Belgvekstene har en god effekt fordi de kan utnytte nitrogen fra lufta gjennom sin symbiose med nitrogenfikserende bakterier. Derfor trenger ikke disse plantene nitrogen-gjødsling.

Belgvekstene kommer altså enda bedre ut enn for eksempel korn i analyser av miljøavtrykk, forteller Uhlen.

Gamle vekster i ny drakt

Forskerne er også i ferd med å utvikle nye metoder for behandling og utvikling av planteprodukter.

Gjennom å benytte høy temperatur og høyt trykk, kan protein fra planter prosesseres slik at produktene minner om kjøtt både i utseende, smak og tekstur.

– Vi jobber også med tørrfraksjonering av mel fra erter og åkerbønne, men også kornarter. Enkelt sagt, blir melpartiklene separert etter egenvekt, slik at partikler med høyt protein kan sorteres ut. En slik luftsortering gir en fraksjon med svært høyt proteininnhold. Denne fraksjonen kan blant annet brukes som en ingrediens i mange typer matprodukter, sier Uhlen.

Hun forteller at dette også er en skånsom metode som ikke krever tilsetningsstoffer og i tillegg er energieffektiv.

Lavere miljøavtrykk

Forskerne arbeider for tiden med å sammenligne miljøavtrykkene ved produksjon av de viktigste proteinkildene som vi spiser i Norge.

– Foreløpige resultater viser at planteproteinene gir betydelig lavere miljøavtrykk enn andre kilder på de fleste av de kriteriene som vurderes i en LCA-analyse, forteller Uhlen.

En LCA-analyse, eller livssykel-analyse vurderer blant annet utslipp av klimagasser, forbruk av fossile energikilder, arealbruk og vannforbruk.

Nå skal forskerne beregne klimaavtrykket etter behandlingen av ulike typer planteprodukter med høyt proteininnhold.

– Og arbeidet skal i neste trinn gå inn på både økonomisk og sosial bærekraft for å kunne vurdere alle disse tre tematikkene som inngår i bærekraftbegrepet, sier Uhlen.

Bør være billigere enn kjøtt

Et produkt laget av planteprotein burde være billigere enn kjøtt, nettopp fordi maten ikke går igjennom dyret først, men brukes direkte.

Selv om det løper på noen kostnader under prosessering, synes Uhlen likevel det er interessant å se at kjøtt-erstattere ikke er noe billigere enn kjøtt.

– Det er ikke bare å spille på entusiasmen til forbruker. Hvis forbrukeren skal velge et vegetarprodukt fremfor kjøtt, så må det jo være litt billigere enn kjøtt, sier hun.

– Men dette er relativt nye produkter og ny teknologi. Det norske markedet blir også betraktet som ungt innen dette produktsegmentet sammenlignet med andre europeiske land. Trolig vil prisen kunne synke med økt produksjonsvolum. Det kan bli spennende å se hvordan dette utvikler seg videre i Norge, avslutter Uhlen.

Referanser:

Gonera, A. og Milford, A.B.: The plant protein trend in Norway. Market overview and future perspectives". Rapport fra Nofima og NIBIO (2018). [pdf.]

Abrahamsen U. m.fl: Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. Rapport fra NIBIO. (2019) [pdf.]