Gjennom Agathe Christie, TV-serien «The Borgias» eller spillet «Assasins Creed» har mange blitt kjent med arsenikk som forgiftningsmiddel i kriminalhistorien.

Det smak- og luktfrie hvite pulveret kunne enkelt kamufleres i mat og drikke, og var tidligere også svært tilgjengelig, blant annet i form av rottegift. Det at forgiftningseffekten heller ikke kom umiddelbart, symptomene var diffuse og minnet om «vanlige» plager- som magesmerter, kvalme, diare, brekninger og oppkast, bidro også til å tåkelegge årsakssammenhengen.

Arsenikk i drikkevann er en av verdens største helseutfordringer

I dag utsettes store deler av verdens befolkning utilsiktet for arsenikk gjennom drikkevannet. Arsenholdige bergarter finnes naturlig i jordskorpa, og gjennom prosesser som forvitring og vulkansk aktivitet lekker arsensalter ut i grunnvannet. Dette fører til relativt høy konsentrasjon av arsenikk i drikkevannet som hentes opp fra dypvannsbrønner, og den største belastningen finner vi i enkelte land i Sørøst-Asia og Mellom-Amerika.

Kronisk eksponering for arsenikk fra drikkevann er ansett som en av de største helseutfordringene i verden av Verdens helseorganisasjon (WHO).

Årsaken er enkel: det er svært mange mennesker globalt som er eksponert og det er utfordrende å unngå eksponering for de det gjelder. På lengre sikt gir det en økt risiko for en rekke kreftsykdommer og hudlidelser. Nyere forskning setter også kronisk arsenikkeksponering fra drikkevann i sammenheng med utvikling av diabetes 2 og hjerte- og karsykdom.

Når det likevel er slik at de færreste i Norge kjenner til dette, henger det antakelig sammen med at drikkevannet vårt er trygt.

Det er arsenikk i maten din

Fisk og sjømat bidrar til det største inntaket av arsenforbindelser fra maten din, men det dreier seg her heldigvis i all hovedsak om ufarlige forbindelser. Den største kilden til arsenikk i maten vår er ris og risprodukter.

Arsenikken vi finner i mat stammer i all hovedsak fra naturlige kilder, og ikke fra forurensing eller miljøgifter som det kanskje er nærliggende å tro. Siden arsenforbindelser kan finnes i jordsmonn og grunnvann, finner vi noe arsenikk også i andre kornsorter, tobakk, rødvin, kaffe og te, avhengig av hvor det er dyrket og om hvilke plantevernmidler som er benyttet.

Barn får i seg mest

Mange produkter som benyttes ved overgangen til fast føde er risbaserte, da ris både er allergivennlig og har en nøytral smak. Belastningen blir også høyere for småbarn enn for voksne, både på grunn av at de spiser mindre variert og fordi de spiser mer i forhold til kroppsvekten sin.

Av ulike risprodukter som er analysert, er det riskaker eller riskjeks som inneholder mest arsenikk. Mye av arsenet er bundet til skallet, og derfor er det også høyere andel i fullkornsris enn i polert hvit ris. Rismelk inneholder også relativt sett mye arsenikk.

Sushi og supermat på våre fat

Global befolkningsvekst og miljømessige utfordringer ved for høyt inntak av proteiner fra dyreriket, har bidratt til at vi må se oss om etter mer bærekraftige proteinkilder. Av den grunn ser vi også en økende interesse for bruk av tang og tare i kosten.

Men er det trygg mat? En nylig gjennomgang av arter som vokser langs norskekysten viser at det for enkelte arter kan være et høyt innhold av arsenikk, jod og kadmium og at det derfor er behov for mer kunnskap før vi tar i bruk disse produktene i større omfang.

En alge som høstes i havene omkring Japan og Korea, hijiki, inneholder svært høye konsentrasjoner av arsenikk, men de færrest i Norge er kjent med eller benytter den i matlaging. Også for tang som er vanlig å bruke i sushi, som Nori, Wakame og Kombu, finnes det per i dag lite kunnskap om innholdet av blant annet arsenikk. Det samme er tilfelle for mikroalger som er utbredt som såkalt supermat, eksempelvis chlorella og spirulina.

Hva kan du gjøre for å redusere inntaket?

Reguleringer for maksimalt tillatt mengde arsenikk i ris- og risprodukter som omsettes på markedet har nylig trådt i kraft. Mattilsynet fraråder å gi risdrikk og riskaker til barn under 6 år. For algen hijiki gjelder et råd om å unngå ethvert inntak. For tang og tare brukt i mat finnes det per i dag ingen regulering, og det er derfor produsentene sitt ansvar at disse er trygge.

For de fleste voksne, vil ikke inntaket av arsenikk fra ris og andre matvarer utgjøre noen helsefare. Unntakene kan være enkelte undergrupper av befolkningen, som de som har melkeproteinallergi, laktoseintoleranse, cøliaki (mange glutenfrie produkter er basert på rismel) eller dersom man inntar ris- og risbaserte produkter i stort omfang. For disse, kan relativt enkle tiltak bidra til å redusere inntaket; som å unngå fullkornsris, skylle risen i vann før koking til vannet er klart, koke risen i mye vann og helle ut overskuddsvannet etterpå. Tang- og tareprodukter bør ikke inntas i større mengder, og algen hijiki bør unngås fullstendig.

Dosen avgjør giften

Vi utsettes for farlige stoffer overalt- gjennom mat og drikke, luften vi puster inn og produkter vi bruker på hud og hår. Det er lett å bli skremt av alt som er farlig. Men selv vann er giftig i for store doser, det er mengden som avgjør om et stoff er giftig.

Arsenikkforgiftning gjennom ris vil derfor neppe egne seg som «mat» for kriminalforfattere.