Både innsjøer og nedbør på norsk side av grensa inneholder mer tungmetaller enn før. Men foreløpig ser ikke forskerne at forurensningen går ut over folks helse.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Giftige tungmetaller i større mengder enn normalt er funnet opptil 60 kilometer unna smelteverkene i Nikel (bildet) og Zapoljarnyj. (Foto: Magne Kveseth)
I grenseland
Industrianleggene i Zapoljarnyj og Nikel ligger bare noen få kilometer fra grensen til Norge. Forurensningen fra anleggene til luften er hovedsaklig svoveldioksid og giftige stoffer som nikkel og kobber, ofte festet til støvpartikler. I tillegg slippes store mengder metaller ut i lokale vassdrag.
Midt på 1980-tallet førte forurensningen fra Russland til sure vann og fiskedød på norsk side av grensen i Øst-Finnmark. Siden 1987 er vannet blitt bedre og bedre – men ikke når det gjelder nikkel og kobber.
I våre dager er det tungmetallene, og ikke lenger sulfater, som stadig mer dukker opp i norsk vann. Nikkel- og kobberkonsentrasjonene i vannene på Jarfjordfjellet i Øst-Finnmark, er de høyeste som noen gang er målt.
En studie fra 2010 omtalte konsentrasjonene av de to metallene i sedimenter i vann opptil 20 kilometer fra smelteverkene i Nikel og Zapoljarnyj, som «høye til ekstremt høye».
Også for bly, kobolt, kvikksølv, arsen og kadmium viser målingene høyere konsentrasjoner enn normalt. Helt opp til 60 kilometer fra smelteverkene er det funnet mer nikkel, kobber, arsen og kvikksølv enn normalt.
En rapport fra Nilu, Norsk institutt for luftforskning, i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Akvaplan-niva, oppsummerer forurensningstallene.
– Resultatene i rapporten er litt sammensatt, men den gir ikke grunn til å si at det er noen helseeffekt av forurensningen, sier førsteforfatter Torkjel M. Sandanger.
Forurensningen som studier viser samsvarer ikke med hvor mye gruve- og smelteverkselskapet Kola MMC hevder at de slipper ut. Selskapet mener de forurenser mindre.
Men både sedimenter og fisk fra Pasvik-vassdraget inneholder mer forurensning nedenfor enn ovenfor smelteverkene. Derfor konkluderer forskerne med at det er utslipp og avrenning fra smelteverkene i Nikel som må være hovedkilden til forurensningen.
Jordprøvene som er tatt viser forhøyede konsentrasjoner av tungmetaller opptil 30-40 kilometer fra smelteverkene. Dette igjen fører til mer tungmetallene i gress, busker, barnåler, løv og mose.
Kalkrik berggrunn at den sure nedbøren likevel ikke er noe stort problem for jorden.
Torkjel M. Sandanger kan ikke si at de høye tungmetall-konsentrasjonene i naturen rammer mennesker i nord. (Foto: Helge M. Markusson, Framsenteret)
Også spiselige bær inneholder mer nikkel og kobber, kadmium og spesielt mangan nær smelteverkene.
Men her har utviklingen gått den riktige veien: Metallnivåene i multe var lavere sist de ble undersøkt, i 2008, enn på 1990-tallet. Den nye rapporten anbefaler flere analyser for å sjekke utviklingen.
Fugler i nærheten av smelteverkene inneholder større mengder tungmetall enn normalt, viser finske og russiske studier. Men det finnes ingen undersøkelser av om de høye metallnivåene har ført til fugledød på norsk side av grensen.
Uvisst om astma
I luften er det mindre forurensning enn tidligere. Svoveldioksid-nivåene har gått gradvis nedover de siste 30 årene.
Annonse
– Men fortsatt er det enkelte ganske ekstreme episoder med mer svoveldioksid i luften. Det vi må finne ut, er i hvor stor grad de episodene når frem til folk, sier Torkjel M. Sandanger.
Målestasjonene til Nilu står nemlig langt unna der det bor folk.
– Hvis utslippene når områdene der det er forholdsvis høy tetthet av folk, vil eldre og mennesker med astma og allergi kanskje kunne være påvirket av dem. Men gjennomsnittsnivåene ligger under grenseverdiene, understreker Sandanger.
Svoveldioksid og partikler i luften kan påvirke astma, allergi og lungesykdommer, men det er lite informasjon både om hvor mange som kan være påvirket av forurensningen og om hvor mange i området som er ekstra sårbare overfor den.
Måler nivåer i lokal mat
Nilu-rapporten er en del av Kolarctic-prosjektet på mat og helse i grenseregionen. Kolarctic er et prosjekt for samarbeid mellom Norge, Russland, Sverige og Finland.
I forbindelse med prosjektet samles det nå inn lokal mat for å analysere om den er påvirket av økningene i tungmetaller.
– Der er det et kunnskapshull, konstaterer Sandanger.
Det han kan si, er at det er blitt mindre av miljøgiften dioksin i ferskvannsfisk som er overvåket over tid i et vann like ved Kirkenes.
Er det for mye miljøgift i rein langs russergrensen – og bryr folk seg om det? Det er to av spørsmålene som Kolarctic-prosjektet vil finne svar på nå. (Foto: Colourbox)
I Finland er det også funnet høye nivåer av dioksin i rein, men dioksiner i reinkjøtt er blant de områdene der forskerne peker på kunnskapshull.
Nilu-rapporten konkluderer med at mengden av giftige metaller bør kartlegges i lokalt høstet mat som fisk, reinsdyrkjøtt, elgkjøtt, sopp og bær – og også i mennesker som bor i grenseområdet.
Annonse
Allergi, men fra smykker
Sandanger peker likevel på at det ikke er alt som kan skyldes på russisk forurensning:
– Da «Stopp dødsskyene fra Sovjet»-aksjonen sto på som mest på midten av 1990-tallet, og folk var oppriktig bekymret for nikkelverkene i Nikel, konkluderte man med at nikkelen spredte seg veldig lite.
- Nikkelallergien var sterkere på norsk enn på russisk side. Sannsynligvis var det bruk av smykker som forårsaket nikkelallergien. Nikkelverdiene var faktisk høyere i Tromsø, som var kontrollområde, enn i Øst-Finnmark, forteller han.
