La det ikke være noen tvil: Vann er absolutt livsnødvendig, og uten tilførsel av dette unike stoffet dør vi i løpet av noen få dager.

Men blir vi noe nevneverdig friskere av å tylle i oss litervis av sakene, slik damebladene og helsemagasinene hevder?

Etter en gjennomgang av forskning på vannets helseeffekter, konkluderer forskere fra University of Pennsylvania med at det ikke finnes et eneste bevis for at de anbefalte åtte daglige vannglassene gjør oss friskere - eller penere.

En norsk gjennomgang i Tidsskrift for Den norske legeforening i 2003 kom til omtrent samme slutning:

- Det mangler vitenskapelig grunnlag for å drikke mer enn cirka en liter om dagen, konkluderte forfatterne, som likevel understreket at noe annet kan gjelde for mennesker med høyt aktivitetsnivå eller med visse sykdommer.

Myter

- Det lanseres stadig nye myter innen skjønnhetsindustrien. En av dem er at vi drikker for lite, og at kroppen trenger mye mer vann, sier Johanne Sundby, professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo.

 - Unge jenter sutter på vannflasker konstant, og kjøpevann blir markedsført som rent, naturlig og nødvendig.

- Men jeg kjenner ikke til noen medisinsk begrunnelse for å øke vanninntaket. Etter at flaskevann ble lansert som et helseprodukt har vi ikke sett noe tegn til at folk er blitt friskere eller yter mer.

Renser ut slaggstoffer?

En av de vanlige påstandene på helsenettsteder og i kulørt presse, er at en to-tre liter reint vann om dagen skal hjelpe kroppen med å skylle ut slaggstoffer.

Det er et ubestridelig faktum at vann er helt nødvendig for at nyrene og andre rensemekanismer skal fungere. De amerikanske forskerne fant også ut at mer vann så ut til å få nyrene til å skille ut mer av natrium - en bestanddel av salt - og stoffet urea.

Men de fant ingen tegn på noen form for helsegevinst ved dette. Det så heller ikke ut til at drikkinga fikk organene i kroppen til å fungere bedre.

- Kroppen har allerede en god evne til å rense ut avfallsstoffer, igjennom lever, nyrer og tarmen, via urin, avføring og svette. Og nyrene er i stand til å regulere hvor mye som skilles ut i urinen ved å gjøre den mer eller mindre konsentrert, sier Sundby.

- Den eneste medisinske virkningen av å drikke mer, er at du tisser mer.

Fett, hud og hodepine

En annen vanlig påstand er at hodepine egentlig skyldes dehydrering, og at rundt åtte glass vann om dagen skal kunne fikse problemet. Men etter å ha gått igjennom det lille som er gjort av forskning på temaet, fant forskerne fra Pennsylvania få holdepunkter for at antagelsen stemmer.

De klarte heller ikke å grave opp noen holdbare indikasjoner på at mer vann kan dempe appetitten, og dermed hjelpe folk med å holde vekta.

Selv ikke huden så ut til å bli særlig mer spenstig med ekstra vann, i følge pressemeldinga fra American Society of Nephrology.

Riktignok kan huden bli mindre elastisk dersom kroppen er dehydrert, men forskerne fant ingen studier som tydet på at huden ble strammere dersom man drikker mer vann enn normalt.

Hva er nok vann?

Men så kan man så klart spørre seg hvordan man kan vite hvor mye vann som er nok.

Johanne Sundby mener dette ikke er noe videre hokus pokus for friske folk:

- Kroppen har allerede et godt system for å regulere vannbalansen: Tørsten. Tørstefølelsen sier fra når kroppen trenger mer vann. Har man forbrukt vann, for eksempel ved å svette mye, blir man tørst. Det er bare ved ekstrem varme eller intens kroppsbruk at man kan trenger å drikke mye.

- I verste fall kan overdreven drikking føre til at man ødelegger tørstefølelsen, advarer Sundby.

- Mange folk drikker antageligvis for mye, konkluderer hun og anbefaler følgende:

- Stol på signalene fra kroppen og drikk vann fra springen når tørsten melder seg.

Referanse:

Negoianu D. & Goldfarb S., Just Add Water, Journal of the American Society of Nephrology, publisert online, 2. april 2008.