En grunn til alvorlig fedme er at vi spiser selv om vi ikke er sultne. Dette gjør vi for å tilfredsstille andre behov. Ofte vil vi oppnå en slags kortvarig følelse av lykke og belønne oss selv.

Forskere kaller det av og til hedonistisk appetitt. Det hedonistiske systemet, nytelse og lyst, påvirker appetitten. Mat som ser fristende og velsmakende ut, påvirker inntaket. Selv om vi er mette, kan vi ha lyst på mer for å tilfredsstille vår hedonistiske appetitt.

Men det er jo ikke noe bra for oss. Det vet vi allerede der vi står med hodet i kjøleskapet sent på kveld.

Dette er også et problem når vi først har greid å redusere kroppsvekten, for den hedonistiske appetitten kan bidra til at vi legger på oss igjen.

Så hvordan kan vi unngå den hedonistiske appetitten best? Forskere har sett på saken.

Diett alene eller fedmeoperasjon

– Vi ville se hvordan hedonistisk sult og belønning endret seg for pasienter på lavenergidietter, og om en fedmeoperasjon i tillegg gjorde noen forskjell, sier Marthe Isaksen Aukan.

Hun er forsker ved Institutt for klinisk og molekylær medisin på NTNU. Nå er resultatene publisert i fagtidsskriftet Obesity.

Med og uten operasjon

Alvorlig fedme kalles det når du har en BMI på over 30. Deltakerne i denne studien hadde i gjennomsnitt en BMI på over 40 før de begynte på dietten og eventuelt tok en operasjon i tillegg.

• Noen av deltakerne i studien greide å redusere kroppsvekten alene ved hjelp av en overvåket lavenergidiett som varte over ti uker.
• Den andre gruppen, som skulle gjennomgå en form for fedmeoperasjon, ble satt på en lavenergidiett to uker før operasjonen.

Begge grupper lyktes godt med å gå ned i vekt når de fikk hjelp. Forskerne fant ingen forskjell i vektnedgang mellom de to gruppene etter ti uker.

Gjennomsnittlig vektnedgang for begge gruppene lå på 16 prosent av startvekten.

Samtidig havnet begge gruppene i tilstanden ketose. Det skyldes en opphopning av reststoffer i blodet fordi fettreserver brytes ned når kroppen får lite sukker. Ketose reduserer eller forhindrer økning i appetitten.

Men problemet ligger ofte i tiden etterpå. For du skal jo holde vekten også, og da er det viktig å kvitte seg med dårlige vaner.

Så hvilken gruppe greide seg best totalt sett?

Reduserte den hedonistiske spisingen likt

– Begge gruppene reduserte den hedonistiske sulten i tiden etterpå, både de som gjennomførte operasjon og de som ikke gjorde det. De ulike gruppene reduserte denne formen for sult omtrent likt, fastslår hun.

Det ser altså ut til at det å få profesjonell hjelp til å endre dietten i seg selv, kan redusere en del av matinntaket som ikke skyldes fysiologisk sult.

Det gir oss viktig innsikt i hvordan pasienter som går ned i vekt, kan greie å holde vekten.

– Det kan være nødvendig å få hjelp til omfattende endringer i kostholdsvanene i tiden etter vekttapet, konstaterer Aukan.

Hvorfor fedmeoperasjon?

Er det så noen vits med fedmeoperasjon? Ja, det kan det være for noen. For den hedonistiske spisingen er bare en del av problemet med å gå ned i vekt og holde seg der.

– En fedmeoperasjon gir andre fordeler med hensyn til det å belønne seg selv med mat og foreta riktige kostholdsvalg, forklarer Aukan.

Pasientene som bare hadde gått på diett, hadde ingen eller lite endring i belønning i form av mat. Dette i motsetning til dem som også gjennomgikk en form for fedmeoperasjon.

De opererte reduserte belønningen for alle matkategorier.

– Vi vet at de aller fleste som går ned i vekt med diett alene, ikke klarer å holde vekta nede over lengre tid. Fedmekirurgi er den mest effektive behandlingen for fedme, og gir et større og langvarig vektresultat, slår Aukan fast.

Store individuelle variasjoner

44 pasienter med alvorlig fedme fullførte studien. Forskerne fastslår at det er viktig å se nærmere på sammenhengen mellom hedonistisk sult, belønning i form av mat og langvarig vekttap der både endringer i livsstil og fedmeoperasjon er deler av helheten.

Dette betyr ikke at fedmeoperasjon er det rette for alle. Forskerne finner store individuelle variasjoner. Dessuten skjer det lovende ting innenfor behandling med medisiner.

– Men vi må finne ut hvordan faktorene henger sammen, og hvordan vi kan bruke dette for å gi best mulig og riktig behandling for alle, sier Aukan.

Referanse:

Marthe Isaksen Aukan mfl.: Changes in hedonic hunger and food reward after a similar weight loss induced by a very low-energy diet or bariatric surgery. Obesity, 2022. Doi.org/10.1002/oby.23535

Hedonistisk appetitt

Forskerne undersøkte to ulike aspekter av såkalt hedonistisk appetitt.

• Matens innflytelse, såkalt hedonistisk sult, som handler om hvordan vi opplever at tanker, følelser og lysten på mat blir påvirket av signaler eller tegn på velsmakende mat, uavhengig av fysiologiske energibehov.
• Belønning, som handler om påvirkning av velsmakende mat.
  

Forskerne snakker også om «Liking» og «Wanting». «Liking»: Om du liker noe, og hvor intenst du liker denne maten, i bevisst tilstand. «Wanting»: Motivasjonen til å spise denne velsmakende maten, både bevisst og ubevisst.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

• 

  Frivillige bør ikke bli venn med pasienten: – Kan havne i en følelses­messig skvis

• 

  Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger

• 

  Neppe flere kriser enn før – men flere kriseoppslag

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER