Et vegetarisk kosthold er det mest klimavennlige, og er dessuten forbundet med en bedre helse, viser ny forskning. (Foto: Microstock)
Vegetarmat er bra for helsen og best for klimaet
Vegetarmat fører til mindre utslipp av drivhusgasser enn noen andre typer mat – og er samtidig forbundet med lavere risiko for diabetes.
En ny studie viser at utslippene fra matvareindustrien vil øke med 80 prosent fram til 2050 – hvis vi ikke legger om kursen.
Men vegetarkost kan stoppe den uheldige utviklingen og samtidig gi oss lavere risiko for type 2-diabetes.
Det er viktige resultater, mener to danske eksperter.
– Undersøkelsen viser at man kan slå to fluer i et smekk – redusere utslippet av drivhusgasser og bedre helsen, mener Thomas Meinert Larsen, førsteamanuensis ved institutt for idrett og ernæring ved Københavns Universitet. Han forsker også på sammenhengen mellom kosthold, helse og klima.
Klimaforsker Jørgen E. Olesen mener imidlertid at hovedansvaret ligger hos politikerne.
– Endringer i kostholdet vil ikke skje uten politiske tiltak. Det kan for eksempel være høyere avgifter på kjøtt, sier Olesen, som er professor ved institutt for agroøkologi ved Aarhus Universitet og tidligere medlem av FNs klimapanel.
Fisk ikke bedre enn gris
Forskergruppen fra University of Minnesota sammenlignet tre forskjellige typer kosthold – vegetarisk kost, vegetarisk kost med fisk og middelhavskost.
De studerte befolkningsundersøkelser fra 100 land i verden, samt undersøkelser av utslippet av drivhusgasser fra matvareindustrien.
Resultatet viser at:
Vegetarkosten er forbundet med 42 prosent lavere risiko for type 2-diabetes enn et vanlig vestlig kosthold. Vegetarkost med fisk reduserer risikoen med om lag 25 prosent, og en middelhavskost med 18 prosent.
Alle de tre typene er forbundet med 20–25 prosent lavere risiko for å få hjerte- og karsykdom, med middelhavskosten som den beste.
Alle tre er forbundet med 8–12 prosent lavere risiko for kreft, men her er det vegetarkost med fisk som klarer seg best.
Fakta
Utslippene av drivhusgasser fordeles slik:
- Energisektoren: 35 prosent
- Landbruk og matvareproduksjonen: 25 prosent
- Industrisektoren: 21 prosent
- Transport: 14 prosent
- Bygg: 6,4 prosent
Kilde: International Panel of Climate Change, Synthesis Report, 2010.
Det samlede bildet er fortsatt uklart
Undersøkelsen viser også at produksjonen av 100 gram fisk faktisk slipper ut like mye drivhusgasser som produksjonen av 100 gram svinekjøtt.
Den største kilden til drivhusgass er imidlertid storfekjøtt, med tre ganger så store utslipp som svin og fisk.
– Det er et dilemma. Vegetarkost er bedre i forhold til diabetes, mens fet fisk har en positiv virkning på hjerte- og karsykdom. Men fisk belaster klimaet, sier Thomas Meinert Larsen.
Det er imidlertid all grunn til å være forsiktig med befolkningsundersøkelser, poengterer Larsen.
– Det er vanskelig å si med sikkerhet hvorfor de forskjellige kosttypene påvirker oss forskjellig. Det er mulig at befolkningsundersøkelsene ikke har vært gode nok, sier Larsen.
– Befolkningsundersøkelser er store og ser på tendenser, men det er alltid en risiko for at vi tolker dem feil. Da finner man bare sammenfall i statistikk, ikke årsak og virkning. Men på den annen side må vi handle ut fra den kunnskapen vi har.
Han påpeker samtidig at man godt kan spise noe kjøtt uten at det går ut over helsen. Det handler like mye om trening, og hva man ellers putter i munnen, mener Larsen.
Overbefolkning er den største trusselen
Kjøttproduksjonen er den viktigste årsaken til utslippene i matvareindustrien.
– Befolkningen i verden øker med 80 millioner mennesker hvert år. Derfor vil utslippene av drivhusgasser også øke. Politikere burde inngå en avtale: De industrialiserte landene reduserer sine CO₂-utslipp hvis utviklingslandene holder fødselsratene nede. Det ville virkelig gjøre en forskjell, sier Larsen.
Selv om det produseres mer mat, noe som fører til større utslipp, er utslippene for hvert produkt synkende, konstaterer Jørgen E. Olesen.
– Industrien effektiviseres hele tiden. Det er det positive. Men det kan ikke holde tritt med den stigende etterspørselen. Samtidig blir flere og flere tidligere u-land industrialisert, med større forbruk, også av matvarer, sier Olesen.
Energisektoren er viktigere
Det er energisektoren som slipper ut den største mengden drivhusgasser – 35 prosent av totalen – men matvareindustrien kommer like bak, sier Olesen.
– Landbruk står for en fjerdedel av utslippene. Dessuten går matproduksjonen ut over områder med uberørt natur, sier han. – Uberørt natur binder CO₂, og disse områdene er truet av landbruket.
Fakta
- Matvareproduksjon krever mye energi: Drivstoff til traktorer og transport, strøm til maskiner, kunstgjødselfabrikker, emballasje, bearbeiding og nedkjøling.
- Bruk av gjødsel skaper nitrogenomsetning i jorden, noe som fører til utslipp av lystgass, som er 298 ganger sterkere som drivhusgass enn CO₂.
- Tarmgass fra husdyr inneholder metan, som er en 25 kraftigere drivhusgass enn CO₂. Metan blir også sluppet ut fra rismarker og gylletanker.
- En åker lagrer mindre CO₂ enn skog.
- Drenering gjør at karbon i jorden binder seg med oksygen, slik at det dannes CO₂.
Referanse:
David Tilman og Michael Clark: Global diets link environmental sustainability and human health, Nature (2014), DOI: 10.1038/nature13959 (sammendrag).
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
