Saken er produsert og finansiert av Bioforsk - Les mer

Fjellbeite gir sunnere melk

Første års resultater i et Bioforsk-prosjekt viser at det er mer umettet fett og antioksidanter i sommermelk fra fjellbeite enn i vintermelk. Hvis disse resultatene blir bekreftet, kan det øke verdien av seterbruk og bruk av utmarksbeite.
14.9 2008 05:00


Ku med GPS i boks festet til klaven. (Foto: Kristina Norderup)

Etter en beitesommer på rundt 1000 meter over havet er kyrne ved Buodden i Valdres og Hamarsbøen i Hallingdal nede i bygda igjen.

I fjellet har Hanne Sickel i Bioforsk og hennes medhjelpere fulgt kyrnes daglige vandringer.

Hensikten er å finne ut hvilke planter kyrne spiser, og hvordan de påvirker melkesmak og kvalitet. 

Kvalitet

- Det er en utbredt oppfatning at melk produsert på stølen eller setra smaker bedre og er av generelt bedre kvalitet enn vintermelk. Dette er foreløpig ikke tilstrekkelig dokumentert her i landet.

- Men det er gjort tilsvarende undersøkelser på fettsyresammensetning i melk fra fjellbeiter i alpene hvor funnene stemmer overens med våre resultater hittil.

Det sier doktorgradsstipendiat Hanne Sickel ved Bioforsk Øst Løken i Valdres.

Hun påpeker at kvalitet er et vidt begrep som omfatter mange egenskaper. Dette prosjektet ser spesielt på smak og innhold av fettsyrer og antioksidanter.

Sickel har foreløpig fjorårets resultater å støtte seg til. Årets beitesesong er så vidt ferdig, og det vil ta en tid før disse resultatene foreligger.


Kyrne har tatt lunsjpause ved Hamarsbøen i Hallingdal. (Foto: Kristina Norderup)

God kjemi

Resultatene etter første år viste at innholdet av noen målte antioksidanter økte kraftig på fjellbeite.

I sommermelken fantes det mellom 50 til 100 prosent mer vitamin E og betakaroten enn i vintermelken. Mengden av antioksidanten lutein økte hele seks ganger i sommermelken.

Det er også en betydelig økning av umettet fett i sommermelken samtidig som at innholdet av mettede fettsyrer går ned. Mengden av alfalinolensyre økte med cirka 60 prosent sammenliknet med vintermelk.

Dette er en omega-3 fettsyre, og økningen bidro dermed til at forholdet mellom omega-6 og omega-3 ble lavere, og dermed mer gunstig.

Sammenhenger

Ved siden av spørsmålene omkring selve kvaliteten, ønsker Hanne Sickel å finne en eventuell sammenheng mellom de mest populære beiteplantene/vegetasjonstypene og sammensetning/innhold av fettsyrer og antioksidanter i melka.

Videre om helsegunstige fettsyrer og antioksidanter i melk produsert på utmarksbeite oppkonsentreres når melken videreforedles til ost, smør eller fløte.

Hvis det kan dokumenteres at fjellbeite har spesielle kvaliteter, kan det øke verdien av utmarka. Det gjelder både ved utvikling av lokale matprodukter og merkevarer, samt at melk og kjøtt herfra kan selges meden høyere pris.

Følger kua


Hanne Sickel sammen med noen av kyrne på Hamarsbøen, Havsdalen ved Geilo. (Foto: Ulla Falkdalen)

Forskerne har i sommer hatt lange dager ved å følge kua ute på fjellbeite.

- Som en ekstra bonus har vi opplevd mange herlige situasjoner med det vi oppfatter som tydelig tilfredse og spreke kyr, sier Sickel.

Sammen med biologene Kristina Norderup og Ulla Falkdalen har hun fulgt kyrne i to uker på hvert sted.

Ku-GPS

Ved siden av å samle inn beiteplanter, har de også tatt møkkprøver. Videre blir kyrnes bruk av beitet dokumentert ved hjelp av botaniske analyser og GPS i kombinasjon med vegetasjonskart.

Fem kyr i hver besetning utstyres med GPS hver dag i uken før hvert melkeuttak. Møkkprøver fra dyra samles inn daglig uka før melkeuttak og analyseres med hensyn på planteinnhold.

Melkeprøvene analyseres både med hensyn på næringsstoffer og smak.

Feltarbeidet skal gå over tre sesonger, og først da får en forskernes endelige svar på påstanden om at fjellbeite gir sunnere melk.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Bakgrunn

”Driftssystemer for et bærekraftig landbruk i fjellbygdene - effekter av utmarksbeite og beitepreferanser på melkekvalitet i seterregionen” er en PhD-oppgave som inngår i prosjektet ”Driftssystemer for et bærekraftig landbruk i fjellbygdene”.

Hovedmålet er å finne svar på hva som er økonomisk og økologisk bærekraftig landbruk i fjellbygdene for produksjon av kvalitetsmat samt opprettholdelse av seterlandskapet.

Dette 5-årige NFR-prosjektet startet i 2007 og er et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk, UMB og NILF.

Følgende hovedhypoteser søkes bekreftet/avkreftet i PhD-oppgaven:

1. Melk produsert på utmarksbeite i fjellet skiller seg kvalitetsmessig fra vanlig konvensjonell melk ved å ha en annen fettsyresammensetning og et høyere antioksidantinnhold.

2. Fettsyrer og antioksidanter i melk produsert på utmarksbeite i fjellet overføres og oppkonsentreres når melken videreforedles til ost, smør eller fløte.

3. Det er en sammenheng mellom de vegetasjonstyper og planter som dyrene benytter seg av på utmarksbeite i fjellet og den fettsyresammensetningen og det antioksidantinnholdet som melken får på stølen om sommeren.

Annonse

Annonse