En kalori er ikke alltid en kalori dersom man skal prøve å holde vekta.

En ny studie fra USA tyder på at hva du spiser kan ha stor betydning for kroppens energiforbrenning og dermed hvor enkelt det er å holde vekta etter en slankekur.

Lavkarbodiett og diett med såkalt lav glykemisk indeks kom best ut i studien, som nylig ble publisert i det medisinske tidsskriftet JAMA.

Førsteamanuensis og overlege Kjetil Retterstøl mener resultatene er spennende.

- Dette er en studie som helt sikkert vil stimulere til videre studier, sier han til forskning.no.

Etter slankekuren

21 overvektige menn og kvinner mellom 18 og 40 år gikk først gjennom en 12 ukers slankekur der de mistet ti prosent av kroppsvekta eller mer.

Etter en slik kur går man ofte raskt opp i vekt igjen.

En av årsakene er at vektreduksjon fører til at kroppen tilpasser seg mindre mat ved å redusere forbrenningen.

De nye forskningsresultatene antyder at kostholdet etter slankekuren påvirker hvilket nytt nivå kaloriforbrenningen legger seg på.

Studien er utført av forskere som er tilknyttet Brigham and Women’s Hospital i Boston, USA, Children’s Hospital Boston og kollegaer.

Lite og mye karbohydrater

Den første slankekuren var bare en innledende fase av studien. Etter vekttapet begynte selve forsøket, der målet var å holde en stabil vekt i de nærmeste fire ukene.

I stabiliseringsperioden fulgte forsøkspersonene tre ulike dietter. Deltagerne gjennomførte de tre diettene i tilfeldig rekkefølge.

Én diett var basert på tradisjonelle kostholdsråd med lavt innhold av fett og relativt høy andel karbohydrater, i form av grove kornprodukter, grønnsaker og frukt. Her var andelen karbohydrater 60 prosent.

En annen var basert på prinsippet om lav glykemisk indeks (GI), det vil si matvarer som skal gi mindre økning i nivået av blodsukker etter et måltid. I denne dietten var andelen karbohydrater 40 prosent.

Den tredje dietten var basert på et ekstrem lavt inntak av karbohydrater, ti prosent, og et høyt inntak av fett. Denne ligger ikke langt unna den såkalte Atkins-dietten.

Kaloriinntak og innrapportert fysisk aktivitetsnivå var det samme hele forsøket igjennom.

Høyere forbrenning

Forsøkspersonenes kaloriforbrenning i hviletilstand samt totalt energiforbruk i løpet av dagen ble målt og kalkulert.

Forskerne fant ut at deltagerne hadde en markert lavere forbrenning i hvilemodus og gjennom dagen når de fulgte en diett basert på tradisjonelle kostholdsråd enn når de fulgte de to andre diettene.

Både lav-GI-diett og ekstrem lavkarbo-diett ga høyere forbrenning enn tradisjonelle kostholdsråd, men forbrenningen var høyest med den ekstreme lavkarbo-dietten.

”Gratis” sykkeltur

For alle de tre diettene var forbrenningen lavere enn før den første slankekuren startet, noe som var forventet. Det var imidlertid stor forskjell på de ulike diettene.

Omregnet i gjennomsnittlig daglig kaloriforbruk innebar forskjellen på lavkarbo-diett og tradisjonell diett 300 kcal.

Det tilsvarer en times sykkeltur – hver dag.

Dersom resultatene er korrekte vil den ekstreme lavkarbo-dietten være den beste om ønsket er å holde vekta nede med et bestemt kaloriinntak, med lav-GI-diett som en god nummer to.

Kan bare spekulere

Det er ingen åpenbar forklaring på hvorfor lavere innhold av karbohydrater i kosten skal gi høyere forbrenning.

Forskerne peker på en rekke variasjoner i nivået av hormoner i blod- og urinprøver hos deltagerne. De viser blant annet til variasjoner i nivået av metthetshormonet leptin.

De medgir imidlertid at de ikke kan annet enn spekulere om mekanismene bak de observerte forskjellene.

- Markerte utslag

Kjetil Retterstøl er førsteamanuensis ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han slår fast at studien er spennende og at den presenterer tydelige resultater om en mulig sammenheng mellom diett og kroppens forbrenning.

Men siden forskerne ikke kan gi noen klare svar, trenger ikke forklaringen ligge i selve lavkarbo-dietten.

- Dette er en liten studie som reiser mange interessante spørsmål, sier Retterstøl.

Studien omfatter få personer og de er fulgt over en kort periode. Resultatene må sees i sammenheng med andre studier, og kan derfor ikke brukes som grunnlag for å anbefale en ekstrem lavkarbodiett som Atkins-dietten, mener Retterstøl.

Lav GI best

Forskerne bak JAMA-studien peker selv på at deltagerne på den ekstreme lavkarbodietten fikk høyere nivåer av stresshormonet kortisol. Høye verdier av kortisol knyttes blant annet til høyere risiko for hjerte- og karsykdommer om det varer ved over tid.

Dietten basert på matvarer med lav GI ga ikke høye kortisolverdier hos deltagerne.

Forskerne mener da også at resultatene peker mot at en lav-GI-diett kan være det beste alternativet om man ønsker å holde vekta nede etter en slankekur.

En annen bekymring, som Retterstøl peker på, er at ekstreme lavkarbodietter antas å kunne gi farlig høye verdier av dårlig kolesterol i blodet.

Samspill

Det viktige i den nye studien er indikasjonen på en direkte sammenheng mellom hvilke type næringsstoffer man får i seg og kroppens energiforbrenning.

Retterstøl sier at vi vet alt for lite om forholdet mellom diett og forbrenning.

- Vi har lærebok-kunnskapen som har stått i minst femti år og som sier hvor mye kalorier det er i ett gram sukker, et gram protein og ett gram fett. Vi vet også at forbrenning av proteiner er litt mer energikrevende, sier han.

En lang rekke hormoner og andre signalstoffer utgjør viktige deler av samspillet i kroppen. Dette puslespillet mangler fortsatt viktige brikker.

Ikke minst kan det være store individuelle forskjeller fra person til person med hensyn til hvordan kroppen reagerer på ulike dietter.

- Feil kostråd


I Norge har lege og kostholdsekspert Fedon Lindberg i årevis snakket om prinsippet om at en kalori ikke er en kalori når det kommer til ernæring.

Han mener at den nye studien fra USA bygger opp under annen forskning som peker i samme retning.

Lindberg anbefaler i sin middelhavskost matvarer med lav glykemisk indeks. Dessuten anbefaler han en lavere andel karbohydrater enn norske kostholdsråd legger opp til.

Ernæringsmyndighetene anbefaler at 50-60 prosent av kaloriinntaket skal komme fra karbohydrater.

- Det er nå veldig mye forskning som myndighetene må begynne å ta inn over seg. Å fortsette å anbefale det de gjør synes jeg ikke er riktig. I hvert fall ikke for de som har en tendens til å gå opp i vekt, og det er jo halvparten av oss, sier han til forskning.no.

Selv om den ekstreme lavkarbodietten etter Atkins-modellen gir høyest forbrenning i den nye studien, er Lindberg i likhet med Retterstøl skeptisk til ekstreme lavkarbodietter.

Folk flest

Lindberg mener nemlig at det viktige er å finne fram til en sammensetning av kostholdet som gjør at man greier å holde vekta over tid.

- Man kan godt lage studier av ekstreme dietter, men det vesentlige for folkehelsa er å finne et kostholdsregime som folk flest kan følge, sier han.

Ved siden av effekten på kroppens forbrenning peker Lindberg også på andre grunner til å være skeptisk til tanken om at en kalori bestandig tilsvarer en kalori.

Blant annet kan biotilgjengeligheten – kroppens evne til å ta opp næringsstoffene, variere fra matvare til matvare.

Referanse:

Cara B. Ebbeling, Janis F. Swain, Henry A. Feldman, William W. Wong, David L. Hachey, Erica Garcia-Lago og David S. Ludwig: “Effects of Dietary Composition on Energy Expenditure During Weight-Loss Maintenance,” JAMA, 27. juni 2012.