Ikke bedre helse med fettfattig kost

En omfattende undersøkelse av amerikanske kvinner tyder på at lite fett i kosten ikke reduserer risikoen for brystkreft, hjertesykdommer, slag eller tarmkreft.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskere har lenge hatt mistanker til at andelen fett i kosten kan forebygge visse sykdommer. Men etter en gedigen undersøkelse av kosthold og helse, ble resultatet kanskje ikke helt som forventet.

En fettfattig diett ser ikke ut til å ha noen forebyggende virkning på verken brystkreft, hjertesykdom, slag eller tarmkreft. Likevel mener ekspertene at det ikke er noen grunn til å kaste alle fettvettregler på dunga.

- Kunnskapen på kostholdsfeltet har utviklet seg dramatisk siden studiet startet. I dag vet vi at det ikke nødvendigvis er nok å redusere det totale fettinntaket - vi må fokusere på hvilke typer fett vi spiser, sier Mara Vitolins fra Wake Forest University Baptist Medical Center.

Omfattende studie

Det er ikke noe ubetydelig forsøk amerikanerne har gjennomført. Rundt 50 000 kvinner over overgangsalderen har deltatt i et over åtte år langt forsøk, hvor halvparten har levd på et fettfattig kosthold, mens resten har spist som vanlig.

Mot slutten av det første året fikk diettgruppa 24 prosent av kaloriene sine fra fett, mens de andre lå på rundt 35 prosent.

Seks år inn i studien hadde de med fettfattig kost beveget seg opp til 29 prosent, mens de andre fikk så mye som 37 prosent av kaloriene sine fra fett.

Nå har tre ulike forskergrupper analysert resultatene av det hele. Men konklusjonene er ikke bare oppløftende for folk som har spart på fettet for helsas skyld.

Den magre dietten så nemlig ikke ut til å redusere faren for brystkreft, hjertesykdom, slag eller tarmkreft noe nevneverdig.

Det betyr imidlertid ikke at det er uvesentlig hvor mye fett du hiver innpå, mener forskerne.

Ulike fettyper

Resultatene kan skyldes at undersøkelsen ikke skilte mellom hvilke typer fett deltagerne spiste. I senere år har forskerne lært mye om hvordan ulike typer fett kan ha forskjellig innvirkning på kroppen.

Det kan altså bety mye om fettet i kosten din kommer fra gode kilder som nøtter, planteoljer og fet fisk, eller om størsteparten er ribbefett og transfett fra kjeks og potetgull. Derfor er det ingen grunn til å la fettkontrollen fare, mener forskerne.

- Det er også viktig å huske på at disse kvinnene var mellom 50 og 79 år da studien startet. Våre egne dietter starter når vi blir født, og det er meget mulig at alt vi spiser igjennom et helt liv kan ha betydning, sier Vitolins.

Referanser:

Alle artiklene fra undersøkelsene er publisert i Journal of the American Medical Association (JAMA), 8. februar 2006.

Powered by Labrador CMS