Gi babyen smaken på frukt og grønt

Babyer kan få smaken på frukt og grønnsaker gjennom morsmelken. Mors matsmak overføres til barnet, ifølge ny forskning.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Et kosthold rikt på frukt og grønnsaker er sunt for kroppen, og bra mot både overvekt og visse former for kreft.

Problemet er bare at bønner, kålrabi og annen “ja-mat” ofte ligger igjen på tallerkenen når barn er ferdige med å spise. Bare synet av en brokkoli-bunt kan få små munner til å snurpe seg.

Men nå har amerikanske forskere funnet ut hvordan foreldre skal få barn til å like sunn mat. Hemmeligheten er å begynne allerede under ammingen, ifølge en studie som nettopp er publisert i tidsskriftet Pediatrics.

Babyer lærer seg nemlig å like frukt og grønnsaker hvis de får det servert gjennom morsmelken.

Ikke bitre smaker

Fra naturens side er vi mennesker skeptiske til bitre smaker, skriver forskerne fra det uavhengige Monell Chemical Senses Center i Philadelphia, USA.

De ofte sure og bitre smakene i frukt og grønnsaker som voksne har lært seg å like, vekker derfor naturlig vemmelse hos de minste.

Men når en ammende mor spiser frukt og grønt, tas noe av smaken opp i morsmelken. På den måten vil ammende babyer få en tidlig introduksjon og tilvenning til smaken av den viktige “ja-maten”, ifølge forskerne.

- Den beste indikasjonen på hvor mye frukt og grønt et barn kommer til å spise under oppveksten, er om de liker smaken eller ikke. Hvis barnet blir introdusert for smaken allerede som babyer, øker sjansen for sunnere matvaner senere i livet, kommenterer Ph. D. Julie A. Mennella.

Bønner i en uke

I studien deltok 45 spedbarn i alderen fire til åtte måneder. Omtrent halvparten av barna hadde fått brystmelk siden fødselen, de andre hadde fått ferdigmelk via tåteflaske. Ingen av barna hadde tidligere smakt annen fast føde enn kornblandinger.

Forskerne delte barna inn i to grupper, der hver av gruppe hadde en blanding av ammebarn og barn som var vant til tåteflaske.

I åtte dager fikk den ene gruppen kun grønne bønner som fast føde, mens den andre gruppen fikk både grønne bønner og knust pære.

Underveis registrerte forskerne nøye hvor mye det enkelte barnet spiste av den nye maten.

Pære for ammebarna

Når dataene ble analysert, viste det seg at barna som var vant til brystmelk, også var mer dristig i matvalget.

- Særlig hadde ammebarna en påtakelig større aksept for smaken av pære enn barna som var vant til ferdigmelk. Dette tolker vi som at ammebarna har blitt vant til fruktsmaken gjennom morens melk, skriver forskerne.

For barna som bare hadde fått ferdigmelk så langt i livet, var derimot smaken av pære helt ny og ukjent. Dette forklarer hvorfor de tilsynelatende likte den mindre, tror forskerne.

Jevnlig inntak

Det var derimot ingen forskjell mellom de to gruppene når det gjaldt sansen for grønne bønner.

Men da mødrenes matvaner ble kartlagt, viste det seg at de ammende mødrene gjennomgående hadde et svært lavt inntak av bønner.

Dermed var denne smaken like ukjent for både ammende og ikke-ammende barn, noe forskerne mener forklarer det sammenfallende resultatet for de to gruppene.

- Vår undersøkelse tyder på at smaken av mat som moren spiser regelmessig, formidles videre til ammende barn. På den måten vil barna i større grad like smaken av den samme maten når de selv begynner å spise fast føde, skriver forskerne Monell Chemical Senses Center i rapporten.

Ignorér trutmunnen

Et tilleggsfunn forskerne ved gjorde, var at spedbarns ansiktsuttrykk ikke nødvendigvis avslører om de vil spise maten eller ikke.

Når barna i studien ble introdusert for den ukjente maten, reagerte mange av dem først med et svært misfornøyd ansiktsuttrykk. Men hvis barna fortsatt ble tilbudt maten, begynte mange av dem ganske raskt å spise.

- Foreldre bør ikke la barnas mimikk styre hvilken mat de skal få. I stedet bør de fortsette å tilby dem sunn mat, og se om de faktisk spiser den eller ikke, råder forskerne.

Referanse:

Julie A. Mennella, et al. The Monnell Chemical Senses Center, Philadelphia, USA. Undersøkelsen er publisert i desember 2007-utgaven av tidsskriftet Pediatrics.

Powered by Labrador CMS