Prosjektet Arktisk lam er et samarbeid mellom Biforsk, Nordlansforskning/ Handelshøyskolen i Bodø, Nofima (tidligere Matforsk), Gilde Norsk Kjøtt, Thulefjord AS, Aron Mat AS, Voss kjøtindustri og Nordnorsk Landbruksråd. Prosjektet avsluttes i 2010 og vil da ha mottatt totalt 7,7 millioner kroner i støtte fra Matprogrammet i Forskningsrådet. I tillegg bidrar Bioforsk med 0,85 millioner, Gilde med 0,4 millioner og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og forskningsmidler over jordbruksavtalen med 1,2 millioner kroner.
Påsken er høysesong for lammekjøtt. Men lam er ikke lenger lam. Forskere peker nå på flere forskjeller mellom dyr som har beitet i alpin og nordisk utmark og dyr som har vokst opp i fjøs.
– Forbrukerne foretrekker helt klart lam som har levd på fjellbeite – og det gjør de rett i, sier Espen Haugland, forskningssjef ved Bioforsk og leder for prosjektet Arktisk lam.
En undersøkelse prosjektet har gjennomført i Italia og Norge viser at både nordmenn og italienere foretrekker lam som har beitet i fjellet.
Mange fordeler
I tillegg til å se på såkalte immaterielle kvalitetsparametere som historie og kultur, forsker prosjektet på hvordan alpine og nordlige beiter påvirker kvaliteten i lammekjøttet.
Resultatene kan representere viktige konkurransefordeler i internasjonale markeder.
– Vi har funnet ut at beiteplantene i alpine og nordiske strøk har et mer gunstig innhold av sunne fettsyrer som omega-3, enn kraftfôr som i hovedsak er basert på korn.
Seks til 12 grader er optimal temperatur for at plantene skal ha et høyt innhold av omega-3. Derfor er norsk utmark ideell beiteplass for sau store deler av året, forteller Haugland.
Når slakting nærmer seg blir mange av lammene sluttfôret for å nå riktig slaktevekt. Da forskerne sammenlignet kjøttet fra lam som var sluttforet på kraftfôr og lam som kun gikk på beite, fant de at lammene som hadde spist utmarksfôr hadde en mer gunstig sammensetning av omega-3 i kjøttet.
– Forskning har vist at omega-3 er sunt for mennesker, men om høyere omega-3-innhold i lammekjøtt gjør kjøttet sunnere har ikke vi undersøkt, understreker forskningssjefen.
Men han forteller at forbrukerne likevel er sikre i sin sak: de vil helst ha lam som har levd på fjellet.
Vokser raskest i verden
Produksjon av lammekjøtt i arktiske strøk har flere andre fordeler. I tillegg til høyt omega-3-innhold, har nemlig beiteplanter i utmark høyt proteininnhold fordi plantene er unge og ferske når lammene spiser dem.
– Det høye proteininnholdet i utmarksfôret gjør at norske lam vokser raskest i hele verden. Og vi finner de aller høyeste slaktevektene i Finnmark. Lam som er vokst opp på beiteområder som strekker seg helt fra havet og langt opp på fjellet, har alltid tilgang på helt ferske og unge beiteplanter, forteller Haugland.
– I tillegg er fôret i utmarka tilnærmet gratis og lammene produserer mat av planter som ellers ikke ville blitt utnyttet. Driften blir mer effektiv når bonden slipper å produsere fôret som brukes i kjøttproduksjonen. Utmarksgresset er jo der uansett.