(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Blir vi mettest av havregrøt?

Havregrøt metter lenge - det er allment kjent. Men er det sant? Det ville forskerne på Nofima finne ut.

Published

At havregrøt er mettende vet ”alle” og det står skrevet i de fleste ernæringssammenhenger.

Dette trigget nysgjerrigheten til forskere ved matforskningsinstituttet Nofima. Nå har de undersøkt hvor mettende havregrøt er, og om det metter mer enn annen grøt.

Til å hjelpe seg har de en gruppe vanlige forbrukere og Nofimas smakspanel.

Smakspanelet består av 10 kvinner som er ansatt på Nofima på grunn av sitt velutviklede sanseapparat. Normalt bedømmer de lukt, smak, farge og utseende på produkter, nå skulle panelet altså bedømme metthet.

– Vi ville også undersøke om det er mulig å bruke smaksdommerne til å måle metthet, og sammenliknet derfor deres målinger med vanlige forbrukeres oppfatninger, forteller forsker Valérie Lengard Almli i Nofima.

Forbrukerne kjente ikke forskjell

Forskerne antok på forhånd at havregrøt metter bedre enn grøt laget på hvete. De gikk ut fra at flak metter mer enn finmalt korn, og at smakspanelet måler metthet bedre enn vanlige forbrukere.

Testingen viste at forskerne hadde rett i noen av antakelsene sine, men ikke alle.

Nofimas smaksdommere viste seg å være bedre enn vanlige forbrukere på å måle metthet.

Mens forbrukerne ikke klarte å kjenne forskjell på om en type grøt var mer mettende enn de andre, var smakspanelet klare i sine dommer.

Dommerne kan altså brukes som et objektivt måleinstrument også på metthet.

Når det gjelder grøt laget på flak kontra finmalt og havregrøt kontra hvetegrøt, var resultatene annerledes enn forskerne forventet. Grøt basert på hveteflak og havremel var mer mettende enn den mer vanlige havregrøten.

Havre mot hvete, flak mot mel

Testpersonene fikk fire typer grøt.

Den mest kjente er havregrøt basert på flak. Dette er grøten vi finner i butikkene, som lettkokte Bjørn havregryn fra Axa.

Forskerne laget også havregrøt basert på finmalte flak. De malte selv opp havreflakene, før de kokte grøt på melet.

Deretter lagde forskerne hvetegrøt basert på flak. Hveteflak selges ikke som eget produkt, men finnes for eksempel i 4-kornblandinger.

Tilslutt ble det laget en hvetegrøt på helt vanlig siktet hvetemel.

Almli forklarer hvorfor akkurat disse typene grøt ble valgt i studien.

- Vi ville evaluere metthetsegenskaper til havre. Det var da naturlig å bruke vanlig havregrøt. I vitenskapelige publikasjoner bruker man som regel produkter av siktet hvetemel som sammenligningsgrunnlag, for eksempel loff. Derfor valgte vi å lage en grøt basert på siktet hvetemel.

Men det var ikke bare havre mot hvete som skulle utforskes, også effekten av flak mot mel.

- Tekstur er kjent for å påvirke metthet, så vi kunne ikke sammenligne direkte havreflak mot hvetemel. Dermed brukte vi også havremel og hveteflak, forklarer Almli.

Hun forteller at grøtene ikke smakte godt.

- Hvetemelgrøten smakte som pannekakerøre, men målet vårt var å studere mettende effekter i kornsorter. Vi var ikke opptatt av smak i denne studien.

Smakspanelet på Nofima er ikke bortskjemte på smak når de skal gjøre tester for forskerne.

- Vi har en fordel om vi kan studere metthet med vårt sensoriske panel istedenfor å måtte bruke vanlige forbrukere. Vi kan nemlig servere nesten hva som helst til smaksdommerne våre, det må ikke være et ferdigutviklet produkt med god smak. Mens vi ikke kan tillate oss mye under en viss standard med forbrukere.

Forskergrøt til frokost

Å teste hvor mett du blir av grøt er en nitidig prosess når det skjer vitenskapelig.

De to testgruppene - smaksdommerne og forbrukerne - fikk servert grøt med nøyaktig 53 gram korn kl. 8.00, og ingen fikk spise frokost i forkant. Kl. 11.30 var det dags for lunsj.

I tidsrommet mellom grøten og lunsjen skulle testpersonene svare på spørsmål hver halvtime: hvor sultne de var akkurat da, hvor mette de var, om og hvor mye de hadde lyst til å spise.

Like etter grøtfrokosten følte smaksdommerne seg mer mette av grøtene basert på havremel og hveteflak, men etter hvert som timene går jevnet metthetsfølelsen seg ut.

Totalt sett i løpet av tre og en halv time er det hveteflakgrøt og havremelsgrøt som gir minst sultfølelse, tett fulgt av havreflaksgrøt. Nederst kommer hvetemelsgrøten.

Smaksmessig er havresmaken og havrelukten, samt hvetesmaken og hvetelukten tydeligere i grøt som ble tilberedet på finmalte korn.

Ulikt næringsinnhold

Næringsinnholdet er forskjellig i havre og hvete. Havre har mer fett og noe høyere proteininnhold. I forsøket ble de to typene hvetegrøt derfor tilsatt ekstra margarin, slik at kaloriinnholdet ble helt likt.

Kostfiberinnholdet var høyest i hveteflakene, 10 gram kostfiber i 100 gram. Det er tre ganger så høyt som i siktet hvetemel.

Havremelet i testen ble direkte malt fra havreflak. Disse to grøtene varierte dermed kun i tekstur og begge inneholdt 8 gram kostfiber per 100 gram.

Like mye til lunsj

Testpersonene ble servert tortellini til lunsj.

Men selv om testpersonene som hadde spist grøt av siktet hvetemel svarte at de var mer sultne, forsynte de seg ikke med en større lunsjporsjon enn de hadde spist hveteflaksgrøten.

– Vi stoppet testen etter at lunsjen var spist. I etterkant ser vi at det ville vært interessant å fortsette noen timer til, for å se om og hvor lenge frokosten virket, forteller Almli.

Denne testen var en pilotstudie.

- Siden den ga lovende resultater, vil vi kjøre flere forsøk i fremtiden for å undersøke om vårt sensorikk panel virkelig egner seg til metthet studier, avslutter Valérie Lengard Almli.

Om studien:

Studien inngår i de strategiske programmene Sensory strategies and consumer insight for healthy and palatable food og Dietary fibre and glycaemic carbohydrates samt kompetanseprosjektet Oats in the prevention of metabolic syndrome.

Testingen av metthet etter grøtspising var en pilotstudie.

Forskningen er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL).