Forskerne undersøker for eksempel hvordan de kan utnytte proteinene i kyllingben best mulig. (Foto: Microstock)
Forskerne undersøker for eksempel hvordan de kan utnytte proteinene i kyllingben best mulig. (Foto: Microstock)

Restemat kan bli ny proteinkilde

Proteiner som blir tilsatt i kosttilskudd og sminke kan komme fra rester etter kjøtt og fisk. Nå jobber forskere med å skille ut proteinene. 

Published

For å gjøre dette på best mulig måte, bruker de ulike typer spektroskopi, det vil si raske lysmålinger som forteller mye om råstoffet, prosessene og produktene. 

– Vi bruker teknologi som spektroskopi for å utvikle nye og bedre prosesser, slik at vi kan utnytte restråstoffet bedre og gi det høyere verdi, sier forsker Nils Kristian Afseth i Nofima. 

Stort kontrollbehov

Når forskerne skal få mest ut av proteiner fra kyllingben og kjøttrester, bruker de ofte enzymatisk hydrolyse. Det går ut på å bruke spesielle enzymer for å dele opp lengre proteinkjeder til kortere kjeder, slik at proteinenes fordøyelighet økes og de funksjonelle egenskapene blir endret.

Den store utfordringen er å vite hvilken hydrolyseprosess som gir de beste proteinene i et gitt produkt.

Det er vanskelig å overvåke prosessen, og i mangel på gode overvåkingssystem, bruker forskerne per i dag tid som en viktig indikator.

Nils Kristian Afseth og Volha Shapaval forsker på proteiner i mat.  (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen, Nofima)
Nils Kristian Afseth og Volha Shapaval forsker på proteiner i mat. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen, Nofima)

– Vi utvikler nå målemetodikk for denne overvåkingen, og til å gjøre dette bruker vi IR – altså Infrarød spektroskopi, sier Afseth.

Produserer sunne fettsyrer

Forsker Volha Shapaval prøver på sin side å finne ut av om mugg kan produsere sunne omega-3 og omega-6 fettsyrer. Hun bruker muggen til å fermentere restråstoff fra matproduksjon til flerumettede fettsyrer.

Fermenteringsprosessen går ut på at mugg brukes til å spise restråstoffene som så blir til nye produkter. Her brukes spektroskopi til å overvåke fermenteringen, for å se hva slags fett som produseres og å finne beste mugg-produsent.

– Fermenteringsteknikken kan vi også bruke til å produsere for eksempel proteiner, karbohydrater eller bioplast fra mugg, gjær og bakterier, sier Shapaval.

Målet er å kartlegge hvilke muggtyper som gjør hva og hva hvilke typer restråstoff egner seg til.

Et område i solid vekst

I dag er enzymatisk hydrolyse av restråstoffer, også kalt biprodukter, fra animalsk og marin industri en ung og voksende industri.

Bruksområdene for proteinproduktene er stort, fra dyrefôr til produkter ment for mennesker, som for eksempel tilsetningsstoffer, helsekost, proteinpulver og kosmetikk.

I Europa finnes flere bedrifter som produserer proteinprodukter fra animalske restråstoffer. I Norge er bedrifter i gang med å produsere proteinhydrolysater av restråstoffer fra marin industri, og i tillegg legges det ned en betydelig forskningsinnsats for bedre utnyttelse av animalsk restråstoff.