Kåringen er gjort av magasinet Popular Science og den klimavennlige risen gikk av med seieren i ingeniør-kategorien.

• Les også: Klimaspørsmålene fortjener oppmerksomhet

Kraftig klimagass

Dagens risproduksjon forårsaker store utslipp av metangass, men ifølge forskere vil den nye måten å dyrke ris på nærmest fjerne utslippene. Risplanter trives der det er varmt, godt med vann og gjørme, og hvor jorda er full av næringsstoffer. Det samme gjelder bakterier som produserer metan.

Forskere regner med at mellom åtte og 15 prosent de globale utslippene av metan, kommer fra risåkre verden over. Selv om metanutslippene er små sammenlignet med karbondioksid, er metan en mye kraftigere klimagass.

I over ti år har derfor et internasjonalt forskningsteam jobbet med å finne en løsning på problemet. Forskningen er publisert i Nature.

Ga mindre utslipp av metan

Metanutslipp fra ris kommer av mikroorganismer som lever i røttene til planten. Disse lever av karbohydrater som lekker ut.

For å minke utslippene fant forskerne et gen i korntypen bygg, SUSIBA 2, som de genmodifiserte inn i ris. Dette gjorde det mulig å «flytte» karbohydratene til delen av planten som er over jorda, i stedet for røttene.

• Les også: Nå skal Norges fergeflåte bli miljøvennlig

På denne måten fikk bakteriene i seg færre karbohydrater, og det ble også mindre metanutslipp.

– Prosessen gir redusert utslipp av metan, som bidrar til å begrense klimaendringene. Det er svært positivt, sier en av forskerne bak studien, Christer Jansson.

– Mer sensitiv

Selv om den nye måten å lage ris på reduserer utslipp av metan, er forsker i genetikk og planteforedling ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Morten Lillemo, skeptisk til om den vil være like robust som dagens risplante.

– Disse plantene har mindre rotmasse, og det vil normalt bety at de ikke får like mye næring, og at de er mer sensitive for tørke. Jeg er derfor usikker på om dette er løsningen på framtidas risproduksjon, sier han til NRK.

• Les også: – 2015 er det varmaste året nokosinne målt

Lillemo forteller at røttene til risplanten må tåle både tørke, flom og salt.

– Jeg er usikker på hvordan disse egenskapene lar seg kombinere med redusert tilførsel av karbohydrater til røttene, sier han.

– Et problem som må løses

Jansson forteller at de fortsatt har en lang vei å gå før metoden kan brukes.

– Etter som verdens befolkning vokser, vil også risproduksjonen vokse. Og siden Jorda blir varmere, vil også risåkrene bli det. Dette resulterer i enda flere metanutslipp, og det er et problem som må løses, sier han.

Referanse:

J. Su m.fl: Expression of barley SUSIBA2 transcription factor yields high-starch low-methane rice. Nature, juli 2015. doi:10.1038/nature14673. Sammendrag.