Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
For første gang har forskere fra USA og Israel kartlagt hvordan luktopplevelser i livmoren rent fysisk preges inn i fosterets hjerne.
Også for mennesker
Josephine Todrank med en av laboratoriemusene (Foto: Sivan Cohen-Matsliah)
Forsøkene er gjort med mus, men det er ingen grunn til å tro at eksperimentene ville gi andre resultater i mennesker, sier Josephine Todrank fra University of Colorado i en pressemelding.
Det er nemlig godt kjent at også menneskebabyer og andre unger av pattedyr liker mat som mor spiste under svangerskapet.
Det nye er at de fysiske forandringene i hjernen er kartlagt ved disseksjon av musunger.
Preges av lukter
Todrank har gjennomført eksperimentene sammen med Giora Heth fra Universitetet i Haifa, Israel. Resultatene er publisert på nettsidene til det britiske tidsskriftet Proceedings of The Royal Society B.
Sammen har de to forskerne vist at dersom musemødrene fores med mat tilsatt smakstilsetninger, vil nervebunter i hjernens luktsenter vokse på musefostrene.
Det betyr at de nyfødte musene får en luktesans som er preget av luktene de fikk gjennom fostervannet. Denne pregingen gjør at musungene helst spiser mat med samme smakstilsetning som mødrene.
To funksjoner
Todrank mener at denne fysiske luktkodingen har to funksjoner. Den ene er å gi de nyfødte barna en smak for hva slags mat som er trygg å spise.
Den maten som moren har spist og overlevd på under svangerskapet, er høyst sannsynlig også god for barnet.
Den andre funksjonen er å kunne skille mellom luktene fra trygge slektninger og mindre trygge fremmede mus.
Det er nemlig ikke bare mors mat som gir liflige dufter i fostervannet. Også den særegne kroppslukten til mor lekker over i væsken som gir fosteret en vektløs beskyttelse.
Kroppslukten er avhengig av arvestoffene, og dermed kan den nyfødte musungen finne fram til sin egen familie i en stor og forvirrende verden.
Kosthold viktig
Dette viser hvor viktig det er med et godt og sunt kosthold for moren under svangerskapet. Ifølge Todrank kan også alkohol prege barnet.
- Hvis moren drikker alkohol, kan barnet bli mer tiltrukket av alkohol fordi fosteret ”forventer” at det som kommer fra moren må være trygt.
Annonse
- Hvis hun spiser sunn mat, vil barnet foretrekke sunn mat, sier Todrank i pressemeldingen.
Nervenøstene vokser
Todrank og Heth brukte mus der enkelte nervenøster i hjernen var genetisk endret slik at de fluoriscerer grønt under mikroskopet, det vil si lyser opp i blå belysning.
Glomeruli i luktlappene i musehjernen lyser opp (Foto: Josephine Todrank)
Nervenøstene ligger i det som kalles luktlappen (olfactory bulb) i fremre del av hjernen. Det finnes nesten 1 000 slike nøster. De kalles glomeruli, og samler alle nervetråder fra luktceller av en bestemt type.
Hver spesielle lukt vil stimulere sin særegne kombinasjon av nerveceller og glomeruli. Todrank og Heth har vist hvordan sterk smak i maten til moren fikk spesielle glomeruli til å vokse i musefosteret.
Dette gav musungene smaken for mors mat, og trakk dem mot lukten av mus de var i slekt med.
Vanlig fenomen
Jan Mæhlen (Priv. foto)
- Dette er kjempespennende om enn ikke helt uventet, sier Jan Mæhlen. Han er professor i hjernepatologi ved Oslo universitetssykehus Ullevål.
- Lignende fenomener finnes ikke bare hos pattedyr, men også hos insekter. Forsøk har vist at banaflua har en livsvarig preferanse for den maten den spiste som bananfluelarve. Hvis dette for eksempel var eplegrøt, ville den foretrekke å legge sine egg i eplegrøt, forteller han.
Mæhlen understreker videre at også andre sanseinntrykk som for eksempel syn og hørsel preges av stimulering som skjer i fosterlivet og i den første tiden etter fødselen.
Kan vokse hele livet
Annonse
Det spesielle med nervecellene i luktsystemet er at de kan fornyes gjennom hele livet.
Forsøk på mennesker har vist at luktesansen kan trenes opp.
- Det er ikke usannsynlig at vekst av glomeruli med nydannelse av nerveceller er involvert, sier Mæhlen til forskning.no.
