Uvisst om ammeråd endres

De norske anbefalingene om spedbarnsernæring fra 2001 skal justeres og oppdateres. Men det er uvisst om anbefalingen om fullamming endres.

Publisert
 (Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Den norske amme-anbefalingen

I den norske gjeldene Anbefalinger for spedbarnsernæring fra 2001 slås det fast at spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene.

Det sies riktignok også i anbefalingen at barnet er modent til å håndtere fast føde fra fire måneders alder, og kan derfor trygt introduseres for tilleggskost fra denne alderen.

Men dette etterfølges av en setning som gjør både leger og forskere rykende uenige såvel i Norge som internasjonalt:

Det er imidlertid ingen fordeler ved å introdusere fast føde før seks måneder, og man bør være oppmerksom på at morsmelkmengden går ned når fast føde introduseres”, heter det.

Ellers står det blant annet at tegn på at barnet kan trenge tilleggskost før seks måneder er utilstrekkelig vektøkning, at barnet virker sultent selv etter hyppige brystmåltider og at barnet viser tydelig interesse for annen mat.

Kilde: Anbefalinger for spedbarnsernæring (pdf)

En arbeidsgruppe jobber i disse dager med å revidere de 12 år gamle retningslinjene for hva norske babyer kan og bør spise på ulike stader i livet.

Hvor lenge spedbarn kun bør få morsmelk, er ett av flere vanskelige spørsmål for arbeidsgruppen. Den ledes av seniorrådgiver Gry Hay i Helsedirektoratet.

Hun er også forsker og ernæringsfysiolog. Se alle medlemmene her.

Hay har tidligere opplyst i en e-post til forskning.no at hun ikke kan spekulere i utfallet av arbeidsgruppens arbeid, som startet i 2011.

Vanskelig å bli enig?

Et spørsmål er om kontroversielle avgjørelser, som den som omhandler anbefalingen om fullamming, kan forsinke arbeidet, og gjøre det vanskelig for gruppen å bli enig.

På Helsedirektoratets nettside står det at kunnskapsgrunnlaget for lengden av fullammingsperioden gjennomgås i løpet av 2012.

Det begynner å bli en stund siden, og det kommmer stadig nye studier som kan påvirke utfallet - som det nye B12-arbeidet fra Haukeland.

Helsedirektoratet er imidlertid uenig med forskerne på Haukeland i at B12-studien er et godt argument for å endre den norske anbefalingen om fullamming fra seks til fire måneder. 

Henriette Øien. (Foto: Helsedirektoratet)
Henriette Øien. (Foto: Helsedirektoratet)

- Det finnes foreløpig ikke studier som viser hva som er optimal vitamin B12-status hos friske spedbarn. I studien til Torsvik og medarbeidere gis syke barn en injeksjon med vitamin B12, sier avdelingsdirektør Henriette Øien i Avdeling forebygging i helsetjenesten i Helsedirektoratet.

Hun mener at de nye resultatene fra Haukeland ikke kanoverføres til å gjelde tidspunkt for introduksjon av tilleggskost til friske spedbarn”.

Svarer ikke

Direktoratet har ikke svart på spørsmål om hvilken vekt man mener at vitamin B12 bør ha i debatten om lengde på fullamming, eller hva som bør veie tyngst i en slik diskusjon. 

I stedet skriver Henriette Øyen:

- I samsvar med internasjonal metodikk for utarbeidelse av retningslinjer (GRADE), tas det utgangspunkt i systematiske kunnskapsoppsummeringer.

- Arbeidsgruppen veier ulike helseutfall mot hverandre i en større kontekst. Aktuelle utfallsmål relatert til fullammingsperioden er mental utvikling, overvekt, infeksjoner, allergi og spiseutvikling, fortsetter hun.

Anne-Lise Bjørke-Monsen. (Foto: Andreas R. Graven)
Anne-Lise Bjørke-Monsen. (Foto: Andreas R. Graven)

Haukeland-overlege Anne-Lise Bjørke-Monsen og kollegene på B12-studien mener symptomene hos barna som ble undersøkt, nettopp var der som følge av mangel på vitaminet.

Resultatene viste at barna raskt ble bedre etter en B12-injeksjon, og Bjørke-Monsen anser at B12-status, og effekter av den, har stor betydning for diskusjonen om hvor lenge et barn bør fullammes.

Hva bør spedbarn spise?

Hva som er optimal lengde for fullamming er bare ett av flere sentrale spørsmål arbeidsgruppen må ta stilling til.

Et nært beslektet spørsmål er hva slags fast føde barn først bør introduseres for, og hva barnet kan få å spise i sitt første leveår. 

Direktoratet har opplyst til forskning.no at man håper å få en del av retningslinjen ut på høring i løpet av 2013, og det resterende i løpet av neste år.

Referanse:

Anbefalinger for spedbarnsernæring (2001)