Fairtrade-kaffe gir kaffeprodusenter en mulighet til å gjøre seg uavhengige av upopulære mellommenn - i Mexico kalt coyoter. Høy andel fairtrade-kooperativer kan gi høyere pris for samtlige bønder i et område.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fairtrade
- Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge kjøper og selger ikke produkter. Den setter merket sitt på varer som er produsert og handlet i overensstemmelse med internasjonale Fairtrade-standarder.
- Det uavhengige kontrollorganet FLO-Cert kontrollerer at standardene overholdes gjennom hele verdikjeden.
- Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge har tre hovedinntektskilder; NORAD, stifterorganisasjonene og inntekter fra lisenstakere.
(Kilde: Stiftelsen Fairtrade Max Havelaar Norge)
Kaffen i butikken eller på kaffebaren kommer fra land i Afrika, Asia og Latin-Amerika, der den ofte dyrkes av fattige småbønder.
For oss forbrukere i rike land er utfordringen at vi har liten innflytelse på om kaffedyrkerne får en rimelig andel av det vi betaler for kaffen.
Rettferdig kaffe
For å løse dette er det etablert merkeordninger for rettferdig kaffe. Den koster en krone eller to ekstra i butikken, og skal gi et bedre liv for mennesker på den andre siden av kloden.
En av disse ordningene er Fairtrade-merket. Drikker du kaffe med slikt merke skal du som forbruker være sikker på at de som dyrker kaffen får rettferdig betaling.
- Virker kaffe med Fairtrade-merket etter hensikten?
- Ja, det virker, sier samfunnsøkonom Anna Birgitte Milford som forsker på produksjon av kaffe i den fattige delstaten Chiapas i Mexico.
Fersk doktorgrad
Fenomenet Fairtrade-kaffe begynte i Mexico, et land der eksport av kaffe er en viktig inntektskilde.
- Kaffe er hovedinntekten for mange. Det blir krise om prisen er lav, forteller Milford til forskning.no.
Milford har hatt flere opphold i Mexico i forbindelse med studier og den ferske doktorgraden i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole i Bergen.
Hun har kombinert statistikk og økonomiske modeller med intervjuer med aktører i Chiapas.
I områdene der hun har arbeidet som forsker er det mye fattigdom. Mange er avhengige av utbyttet fra kaffeavlingen.
Ustabile priser
Dersom prisene er lave, kan det bety at foreldrene ikke har råd til å sende barna på skolen eller betale for nødvendige helsetjenester dersom noen i familien blir syke.
Problemet for kaffedyrkerne er at de er avhengige av å selge kaffen sin til den rike delen av verden.
Samtidig svinger prisene på verdensmarkedet mye. Prisene bestemmes langt fra Mexico – nemlig på råvarebørser i New York og Hamburg.
Slår seg sammen
For å motvirke dette går kaffedyrkerne sammen i kooperativer der de samarbeider om å selge kaffen fra gårdene sine.
Kooperativene må oppfylle en del krav og kan deretter få lov til å selge kaffen som Fairtrade-merket.
Annonse
Kooperativene som inngår en avtale med Fairtrade sikres en jevn og forutsigbar pris.
Når prisene på verdensmarkedet er høye, ligger kooperativene bare litt over denne.
Men i år med lave priser, ligger den garanterte Fairtrade-prisen høyt over den ordinære prisen.
Dermed slipper medlemmene i kooperativene å oppleve økonomisk elendighet.
Coyoter
Mellom kaffedyrkerne i Mexico og norske butikkhyller går kaffen gjennom mange ledd, og alle skal tjene penger.
Kaffedyrkerne selger gjerne kaffen til en mellommann som selger til store internasjonale selskaper, før den importeres til Norge og omsettes under norske merkenavn som Friele eller Evergood.
Mellommennene (noen av dem er kvinner) som reiser rundt på landbsygda i Mexico og kjøper kaffe fra bøndene, er ofte upopulære. Milford forteller at de gjerne går under navnet ”coyotes” eller prærieulv.
- Coyoten er en prærieulv som spiser døde dyr. Det er ikke noe positivt ord. Veldig mange mener at mellommennene lurer bøndene på pris. I tillegg er det mange som mener at vektene de reiser rundt med er fikset slikt at bøndene får betalt for færre kilo enn de egentlig leverer, sier hun.
Kooperativene selger kaffen direkte uten mellommenn og dermed slipper medlemmene å gå via de upopulære ”coyotene”.
Alle tjener på merkeordning
Milfords forskning tyder på at det ikke bare er bøndene som er med i kooperativer som tjener på Fairtrade. Tvert i mot stiger prisen som utbetales til alle kaffedyrkerne i en region når andelen Fairtrade-leverandører øker.
Annonse
Årsaken antas å være økt konkurranse om råstoffet.
I tillegg til høyere pris kommer en faktor som er vanskeligere å måle, men som kan være like viktig for de fattige bøndene – nemlig at ”coyotene” vil være mer forsiktige med å lure folk dersom de får økt konkurranse fra kooperativer i området.
Juks med for eksempel vekter ved levering av kaffe vil vare vanskelig å fange opp i statistikk, men kan ha et stort omfang.
Gir opplæring
Kooperativene gir også opplæring til bøndene om hvordan de skal dyrke mest mulig effektivt.
Alle driver økologisk. Overskudd fra kooperativet investeres i bedre veier, skoler og helsestasjoner.
- Så ordningen med Fairtrade-merking virker?
- Ja, det virker. Men man må ikke forvente alt for mye. Det berører ganske mange mennesker – mer enn en million familier verden over. Det er på en måte ganske mange, men på en annen måte ganske få, sier Milford.
- Bedre hverdag
Hun har ikke forsket på andre produkter, men Fairtrade og lignende merkeordninger finnes også for andre varer - som sukker, kakao/sjokoloade, juice, ris og vin.
- Jeg kjøper alltid Fairtrade-kaffe. Jeg er sikker på at den kaffen fører til at noen fattige bønder får det litt bedre. Dette alene vil ikke forandre verden, men det gjør at mange mennesker får en bedre hverdag, sier Milford.
Ved siden av Fairtrade-merket, som er det største innen rettferdig kaffe i Norge, har Coop-butikkene en egen serie produkter kalt Café Futuro.
Annonse
Referanse: Ann Birgitte Milford: Co-operatives and competition in local coffee markets: The case of Chiapas, Mexico. Doktorgradsavhandling, Norges Handelshøyskole, Bergen, 2010.