Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Vanlig sukker, som finnes i for eksempel godteri og brus, inneholder halvparten fruktose og halvparten glukose, som er druesukker. (Foto: Colourbox)
Mat og drikke med mye fruktose:
Det største problemet i norsk kosthold er brus.
Vi får også i oss mye fruktose gjennom godteri og kaker.
Juice bør man også være litt forsiktig med. Det er like mye sukker i et glass appelsinjuice som i brus.
Kilde: Professor i ernæringsvitenskap, Svein Olav Kolset ved UiO
Forskere retter stadig mer oppmerksomhet mot de mulige negative effektene som sukkeret fruktose kan ha på kroppen.
Fruktose kalles også fruktsukker, og finnes sammen med druesukker i mange søte frukter, i blomsternektar og dermed også honning. I vårt kosthold finnes den først og fremst i vanlig sukker, som inneholder halparten fruktose, og i høyfruktose maissirup, som ofte brukes i stedet for sukker i USA.
I fjor gikk en forsker ut i en kommentarartikkel tidsskriftet Nature og stemplet fruktose som den rene gift for kroppen.
- Dette har vært en het debatt i noen år nå, og bevisene for at det å få i seg mye fruktsukker gir negative helseeffekter, bygger seg opp, sier Hans-Peter Marti som er professor i klinisk medisin ved Universitetet i Bergen.
Marti har nettopp kommet tilbake fra den amerikanske nyreforeningens kongress, Kidney Week, i byen Atlanta. Her ble det lagt fram flere studier som bygger opp under det forskerne har sett de siste årene; at fruktsukker kan skade nyrene, og gjennom dette kanskje bidra til at fedme og type 2-diabetes øker i verden.
Økt blodtrykk og metabolsk syndrom
Sannsynligvis skjer følgende i nyrene, ifølge en studie anført av en ledende forsker på dette feltet, Richard Johnson:
Fruktosen kan gjøre at nyrene får et energitap, og i tillegg lager de mer urinsyre. Personer som har i seg mye fruktose kan få økt blodtrykk og risikere å utvikle metabolsk syndrom.
Det å få i seg mye fruktose kan også gi økt risiko for andre nyresykdommer, antyder forskningen.
Én kalori kan altså ikke automatisk likestilles med en annen.
- Det er ikke det absolutte antallet kalorier som teller, men også hvordan de er bygget opp med tanke på fruktoseinnhold, sier Hans-Peter Marti.
Brus og søt drikke
To av studiene som ble lagt fram på nyrekongressen i USA, er blant de som viser hvordan fruktsukker kan gi målbare negative utslag på helsa vår.
Annonse
En viktig kilde til fruktose er sukkerbrus og andre søte drikker. Derfor ville en forskergruppe fra Osaka University Graduate School of medicine i Japan undersøke om det var mulig å måle forandringer hos folk som drakk brus over tid. I noen tilfeller fulgte de folk i tre år, noen fulgte de kortere, og andre lenger.
De fant at personer som drakk to sukkerdrikker eller mer daglig, fikk mer protein i urinen. Det er et tegn på at nyrene ikke fungerer optimalt.
I en annen studie fikk rotter i seg mye fruktose. Det så ut til at dette forandret måten nyrene deres tok opp salt på. Forskerne bak studien mener denne mekanismen kan være med på å forklare hvordan høyfruktose maissirup ser ut til å bidra til nyresvikt, høyt blodtrykk, og at fedme og diabetes øker blant mennesker i verden.
Hans-Peter Marti (Foto: Universitetet i Bergen)
- Disse to studiene kommer ikke med noe spesielt nytt og er ikke ideelt utført, men gir ytterligere bevis for de negative effektene av fruktose, sier Marti.
Kalorier teller ulikt
Det finnes ingen vedtatt maksdose av fruktsukker som er trygt å spise daglig, men helsemyndighetene har satt grensa for hva vi maksimalt bør ha i oss totalt av tilsatt sukker til å være ti prosent av kaloriene vi spiser.
Ifølge studien til Richard Johnson og kollegaene, fra 2010, kan sunne voksne få økt blodtrykk av å drikke to sukkerholdige drikker à tre desiliter.
Men det vil variere fra person til person hvordan fruktosen rammer.
- Hvis du er en frisk og sunn person, vil ikke en leskedrikk med sukker nå og da ha stor betydning, men spesielt hvis du er overvektig eller utsatt for nyresykdom, og drikker to eller flere sukkerholdige drikker hver dag, kan det ha negativ effekt på nyrene, sier Hans-Peter Marti.
Fruktose fra frukt
Fruktose finnes, som navnet tilsier, i frukt. Men vi spiser ikke nok frukt til at dette er noe problem, sa ernæringsprofessor Svein Olav Kolset, da forskning.no snakket med ham i fjor.
Annonse
Det er imidlertid forskjell på sukkerinnholdet i ulike frukter. I aprikoser og klementiner er det ganske lite, mens det i en pære og en drueklase kan være mye mer, ifølge kk.no.
Men Hans-Peter Marti støtter Kolset i at fruktens fruktose ikke er noe å frykte.
- Det er viktig å si at det å spise rå frukt fremdeles bør anbefales, fordi dette er sunt i seg selv. Dessuten bidrar ikke fruktspising til at fruktoseinnholdet i kosten vår øker, i motsetning til tilsatt sukker.
