Emballasjens viktigste funksjon er å beskytte og bevare maten.

Å utvikle emballasjeløsninger basert på materialer som er resirkulerbare er sentralt både for miljøet og Nofimas emballasjeforskere.

– Forsøkene vi har gjennomført i denne omgang er på kyllingbrystfilet. Resultatene for emballasje av gjenvinnbar plast er lovende, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.

Forskjellen på sammensatte og enkle materialer

Sammensatte materialer består av flere typer plast, og er derfor vanskelig å resirkulere.

Matvarer pakkes gjerne i slike sammensatte materialer fordi det er en relativt enkel måte å sikre at forpakningen har gode barriereegenskaper. Det vil si at emballasjen slipper gjennom minst mulig oksygen.

Emballasje med gode barriereegenskaper er spesielt viktig for matvarer som pakkes i en beskyttende atmosfære, for eksempel med en gass bestående av karbondioksid og nitrogen. Det gjelder blant annet for sensitive matvarer som ferske kyllingprodukter.

CO2 hemmer bakterier

Enkle materialer, såkalte mono-materialer, består av kun en type plast. De er langt enklere å gjenvinne, men har imidlertid dårligere barriereegenskaper.

Det kan være en utfordring for matens holdbarhet, spesielt for sensitive matvarer, råvarer som lett blir påvirket av mikrobiell eller biokjemisk nedbryting.

Monomaterialet HDPE er tradisjonelt et materiale som har betydelig høyere gass-gjennomgang enn materialet som i dag brukes til sensitive matvarer. Det er derfor en risiko for lavere beskyttelse enn med dagens løsning, som beskytter matvarer ganske godt mot oksygenet i luften.

– Siden vi valgte et materiale med relativt dårlig oksygen-barriere, var det naturlig å finne svar på hvordan vi kan kompensere for den økte risikoen, sier Kvalvåg Pettersen.

Forskerne undersøkte effektene av å bruke aktiv pakking, som på fagspråk betyr at de bruker pakkemetoder som absorberer oksygen eller sørger for tilførsel av CO2. En såkalt CO2-emitter sørger for eksempel for mer karbondioksid i pakkene, noe som hemmer vekst av bakterier.

Første 19 dager – samme kvalitet

I 24 dager målte forskerne bakterieveksten på kyllingbrystfileter i de ulike emballasjeløsningene.

Begge løsningene ble pakket i modifisert atmosfære, en metode som er godt etablert i næringsmiddelindustrien. Luften i pakken blir erstattet av gasser, som for eksempel karbondioksid. Ferske råvarer som er pakket i en slik beskyttende atmosfære bevarer kvaliteten og får lengre holdbarhet.

Forsøkene viste at kylling som ble pakket i gjenvinnbart mono-materiale HDPE hadde akseptabelt nivå av bakterier og lukt i opptil 19 dager, også uten bruk av aktiv emballering. Det er på samme nivå som dagens emballasje med sammensatte materialer.

Studien viser også at bruk av aktiv intelligent emballering, som CO2-emittere, kan bidra til å redusere væsketapet.

Resultatene viser at det er mulig å oppnå tilsvarende holdbarhet på kyllingbrystfilet pakket i gjenvinnbar plast.

Forskning er gjennomført i prosjektet FuturePack og det strategiske programmet FoodMicro-Pack.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Slik kan rester fra kylling og hoppekreps bli kosttilskudd

• 

  Slik jobber de fram nye produkter i matindustrien

• 

  Om forskerne finner svar, kan folk slippe å spise hardt kyllingbryst

• 

  Du trenger mer proteiner fra 55 års alder

• 

  – Det er egentlig litt skremmende hvor mye unge ser på skjermen når de spiser

• 

  Kan mat være medisin? Måleren i denne boksen finner svaret raskere

Les flere saker fra Nofima her.