Gulroten kan leve lenger i kjøleskapet – hvis den er lagret optimalt.

Riktig lagringstemperatur kan minske matsvinn i enorme mengder. For svinn på produserte grønnsaker under lagring og distribusjon utgjør opp mot hele 30 prosent.

Hanne Larsen er ekspert på emballering av mat. I de senere år har hun undersøkt utfordringer rundt emballering av frukt og grønnsaker, mat som må puste når den er pakket inn.

Hun forsker på hva som skal til for å minske svinnet på gulrot, både i distribusjon og hos forbruker.

Hovedmålet i forskningsprosjektet OPTIROT er å redusere svinnet på rotgrønnsaker med 10 prosent.

Lever lengst kjølig

Det er tidligere gjort forsøk hvor det er målt opptil 40 prosent karbondioksid (CO2) inne i gulrotemballasjen, etter at den har ligget i romtemperatur i tre dager.

– For høyt CO2 innhold skader gulroten, bakterieveksten øker og den kan utvikle smak av etanol. Den blir udelikat og forbruker kaster når de oppdager dette, sier Hanne Larsen.

I forsøkene er det fulgt to måter å lagre på:

1. Gulrøttene er lagret kjølig i hele lagringsperioden.
2. Gulrøttene er lagret slik det ofte er i virkeligheten: Kjølig fra produsent, romtemperatur i butikk og kjølig hos forbruker.

– Forsøkene viser tydelig at gulrøttene som er lagret kjølig hele veien frem til forbruker, er de som har lengst levetid og dermed vet vi hva som kan bidra til å minske svinnet.

Temperatur er viktigste faktor

Hovedproblemet er at gulrotens emballasje er optimalisert for at den skal ligge på om lag fire grader – helt fra den reiser fra produsent og helt hjem til forbruker.

Det er ofte i mellomleddet det svikter. For blir gulroten liggende i romtemperatur i butikken, noe den ofte gjør, er ikke antall perforeringer i emballasjen nok. Gulrotens behov for lufting øker med høyere temperatur. Men forringelsen av kvalitet kan ta noen dager.

Dermed risikerer forbruker å kjøpe en pakke med gulrøtter som blir raskt dårlig i kjøleskapet hjemme. Pakken blir kanskje kastet før alt er brukt.

– Min konklusjon er at temperatur er den viktigste faktoren for å hindre svinn på gulrøtter. Emballasjen er i stor grad optimalisert slik den er i dag, men det fordrer riktig lagringstemperatur, sier hun.

Forskeren mener dagligvarebutikkene har en viktig jobb å gjøre for å bidra til mindre matsvinn.

– Jeg har mange ganger sett pakninger med gulrøtter ligge i romtemperatur i butikker, noe som er feil lagring med den emballasjen produktene pakkes i, sier Larsen.

Optimalisering av antall luftehull i emballasjen

Målet hennes har vært å finne best mulig antall perforeringer, pustehull, i emballasjen for gulrøtter, tilpasset realistiske lagringsbetingelser i distribusjonskjeden.

Arbeidet har resultert i en anbefaling på optimalt antall laserperforeringer i emballasjen.

– Tidligere ble det brukt en film rundt gulroten med noen få store luftehull, makrohull. De senere årene er denne teknologien byttet ut med å perforere filmen med mange små laserhull, mikrohull.

Hun forklarer at gulroten må ha disse pustehullene siden den puster. Det er viktig å velge nok luftehull som er tilpasset de temperaturbetingelsene gulrøttene skal lagres ved.

– Mangel på luftehull minsker gassgjennomgangen i emballasjematerialet. Det dannes raskere for mye karbondioksid inne i pakken, med det resultat at gulroten ødelegges raskere enn nødvendig, sier Hanne Larsen.

For mange og store luftehull er heller ikke optimalt. Det kan gi vekttap og økt risiko for at gulrøttene mister sin sprøhet.

Referanse:

Mette G. Thomsen mfl: OPTIROT - Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker. NIBIO Rapport, 2020

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Slik kan rester fra kylling og hoppekreps bli kosttilskudd

• 

  Slik jobber de fram nye produkter i matindustrien

• 

  Om forskerne finner svar, kan folk slippe å spise hardt kyllingbryst

• 

  Du trenger mer proteiner fra 55 års alder

• 

  – Det er egentlig litt skremmende hvor mye unge ser på skjermen når de spiser

• 

  Kan mat være medisin? Måleren i denne boksen finner svaret raskere

Les flere saker fra Nofima her.