Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.
Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen undersøker hvorvidt miljøbelastningen kan reduseres ved å bruke enten tynnere plast eller plast som kan resirkuleres, eller aller helst plast som både er tynnere og kan resirkuleres.
(Foto: Jon-Are Berg-Jacbosen / Nofima)
Kyllingfilet holder seg like godt i mer miljøvennlig plastemballasje
Fersk kyllingfilet må bli tatt godt vare på, for å holde på kvaliteten og holdbarheten. Da er valget av emballasje helt avgjørende.
Forskere ved Nofima har undersøkt ulike materialer for å pakke inn kyllingfileten. Men plast fungerer best.
– Per i dag finnes det ikke noe godt alternativ til plast som gir tilsvarende holdbarhet, heller ikke ut fra et miljøperspektiv, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.
– Det er mye mer belastende for miljøet å kaste mat enn å pakke den inn, så vi må sørge for at kyllingfiletene har god holdbarhet, sier Pettersen. Hun som er ansvarlig for forskningen i prosjektet ReducePack.
Likevel er det viktig at materialene i emballasjen belaster miljøet minst mulig. Derfor undersøker nå Nofima-forskere om de kan bruke tynnere plast eller plast som kan resirkuleres. Det beste er plast som både er tynnere og som kan resirkuleres.
Forskerne har tidligere klart å redusere plastmengden for både pølser og laks, uten at det har gått utover kvaliteten og holdbarheten på matvarene. Nå har de tatt for seg kyllingfilet, og resultatene er lovende.
Studenter tester ulik plast
Det finnes flere ulike typer plast. Noen typer kan resirkuleres, mens annen plast kan ikke. Den store forskjellen er at plasten som skal gjenvinnes, bare kan bestå av én enkelt type plastmateriale, kalt monomateriale, ifølge Pettersen.
Plast som ikke kan resirkuleres, er en blanding av ulike plasttyper. Men da beskytter også plasten bedre.
– Vi sier gjerne at denne plasten har bedre barriereegenskaper, forklarer Pettersen.
I testene av de ulike plasttypene har hun fått god hjelp av mastergradsstudentene Ellen Medhus og Hanne Marie Hauge ved NMBU.
De har pakket fersk kyllingfilet i både gjenvinnbar og ikke gjenvinnbar plast, og med plast i ulik tykkelse. Deretter bar kyllingfiletene av sted til kjølerommet, der alle pakkene ble lagret ved 4 grader i 24 dager.
Beregner CO₂-utslipp
Forskerne må gjøre mange tester for å finne svaret på hva som er den mest miljøvennlige emballasjen for fersk kyllingfilet.
I tillegg beregner forsker Simon Saxegård CO₂-utslippet for de ulike materialene.
– Utslippet av klimagasser ved forbrenning er vesentlig høyere enn ved resirkulering. Det er ikke overraskede, for jo tynnere plastmateriale er, desto lavere er de totale utslippene, forteller Saxegård. Han jobber ved NORSUS, Norsk institutt for bærekraftsforskning.
– Miljøbelastning på plastemballasjen som brukes i dag, er rundt 35 prosent høyere enn for emballasje av ganske tynn gjenvinnbar plast
Men, det finnes et stort MEN. Det gjør vondt verre hvis bytte av plasttype fører til at kvaliteten på kyllingfiletene blir dårligere og matsvinnet øker.
Undersøker lukt, bakterier og væsketap
Dette men-et er grunnen til at Nofimas fagfolk går grundig til verks når de undersøker kvaliteten på kyllingfiletene. De tar bakterieprøver av noen av filetene før pakkeforsøkene starter.
Deretter gjentar fagfolkene de samme analysene etter 8 dager, så etter 14, 17, 20 og til sist etter 24 dager. I tillegg gjør de luktprøver.
De tester også hvor mye væske som har rent av filetene, det vil si det som samlet seg i bunnen av pakkene.
Det er nesten ingen forskjeller i væsketap mellom de ulike emballasjeløsningen for kyllingfilet.
Flere forskjellige bakterier er undersøkt
Studentene Ellen Medhus og Hanne Marie Hauge undersøkte både endringer i det totale antallet bakterier og i noen utvalgte bakterier som er kjent for å kunne bederve fersk kyllingfilet.
De så nærmere på melkesyrebakterier, bakterietypen Brochothrix thermosphacta og bakterier i Enterobacteriaceae-familien – som inkluderer E. coli.
De merker det på lukten hvis antallet melkesyrebakterier eller Brochothrix-bakterier blir for høyt. Bakterier i Enterobacteriaceae-familien kan de derimot ikke lukte seg frem til.
– Det er normalt at antallet bakterier øker og lukten endres når kyllingfiletene lagres over flere dager. Det skjedde også i våre forsøk, men verken lukten eller bakteriene oversteg akseptable nivåer. Det ble heller ikke faretruende mange fra den luktfrie Enterobacteriaceae-familien , konkluderer Marit Kvalvåg Pettersen.
– Vi fikk det svaret vi håpet på. Det er ingen vesentlige forskjeller mellom de ulike emballasjeløsningene. Det ser ut til at den ferske kyllingfileten klarer seg like godt i gjenvinnbar og mer miljøvennlig plast. Dette kan på sikt gi store miljøbesparelser, sier hun.
Om forskningen
Disse forsøkene er gjennomført i prosjektet ReducePack. Et treårig innovasjonsprosjekt finansiert av Forskningsrådet og deltakende bedrifter.
Følgende emballasjeløsningene ble undersøkt:
- Dagens løsning, ikke-resirkulerbart APET/PE
- Resirkulerbar løsning med monomaterialet HDPE standard og Light (dvs tynnere plast)
- Resirkulerbar løsning med polyolefin-basert med barriere-sjikt med ulike tykkelse
Følgende bedrifter og forskningsmiljøer deltar i ReducePack: BAMA (prosjekteier), Norsk Kylling, Grilstad, Mills, Moltzau, Wipak, Døvigen, RPC Packaging, Bewi Tommen Gram, FoodTech og Lexit. Forskningspartnere: Nofima, Universitetet i Lund ogNorsus.
Prosjektet har også en referansegruppe som består av Emballasjeforeningen, Grønt Punkt Norge og Romerike Avfallsforedling (ROAF), Handelens Miljøfond og Avfall Norge.
Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
