Forskning på mus gir hint om at kalorirestriksjon og faste kan forlenge livet, men mekanismene er svært komplekse og virker ikke likt for alle.(Foto: William R Casey / Shutterstock / NTB)
Testet om faste bremset aldring på nesten 1.000 mus
Forskningen viser at faste er svært komplisert og at andre faktorer trolig har større betydning for et langt liv.
Tidligere forskning på en rekke arter – fra mark til aper –
har vist at livet kan blir lengre hvis man spiser færre kalorier enn det som er
naturlig.
Flere studier antyder også at ulike typer periodisk faste –
som trolig er lettere å gjennomføre for mennesker – kan ha lignende
livsforlengende effekter.
Men vi vet foreløpig altfor lite om hvilke biologiske virkninger
ulike typer spiserestriksjoner har.
Det har Andrea Di Francesco fra selskapet Calico Life
Sciences LLC I USA og kollegaer fra flere institusjoner forsøkt å gjøre noe med.
Mus på diett
Det er vanskelig å gjøre eksperimenter om aldring med
mennesker. Men forsøk på dyr kan gi oss innsikt i grunnleggende biologiske
mekanismer i kroppen.
Di Francesco og kollegaene har gjort eksperimenter med 960
mus med variert genetisk bakgrunn. Musene ble delt inn i grupper som levde med
et av fem ulike spisemønster:
Normal mattilgang der musene kunne spise når og hvor mye de
ville.
Diett med 20 prosent færre kalorier enn normalt inntak.
Diett med 40 prosent færre kalorier enn normalt inntak
Periodisk
faste med én fastedag i uka.
Periodisk faste med to påfølgende fastedager i uka.
Forlenget livet
Di Francesco og co registrerte hvor lenge musene levde. I
tillegg gjorde de rundt 200 ulike målinger av blodet, immunsystemet,
fordøyelsen, funksjonen og adferden hos musene. Mange av målingene ble gjort
flere ganger.
Slik kunne forskerne finne ut hvordan de ulike spisemønstrene
påvirket helsa og livslengden. Resultatene viste imidlertid et svært komplisert
bilde.
På spørsmålet om kalorirestriksjon gjennomsnittlig forlenger
livet til mus, var svaret klart ja.
Periodisk faste hadde også en slik virkning for en del av
musene. Men paradoksalt nok ga faste ingen fordel for musene som hadde høy kroppsvekt
da studien begynte.
Virkningen på livslengden varierte dessuten fra mus til mus,
og hang ikke nødvendigvis sammen med bedre helse.
Mye større innvirkning enn dietten
Livslengde var i høy grad arvelig, skriver Di Francesco og
kollegaene i en artikkel publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Forskerne fant ingen enkeltgener som hadde en stor effekt. Det
var heller snakk om mange gener som ga hvert sitt lille bidrag. Men til sammen hadde
disse genene tre ganger så stor innvirkning på livslengden som dietten.
Annonse
Genene er trolig med på å bestemme hvordan hver enkelt mus
reagerte på de ulike formene for spiserestriksjon, ifølge forskerne.
En annen faktor som var viktig for levetida, var overraskende
nok evnen til å takle stress.
Det viste seg også at mus som beholdt en høyere kroppsvekt
mot slutten av livet, levde lenger. Dette kan også være knyttet til stress,
siden mus ofte går ned i vekt når de lever i et stressende miljø.
Imponerende studie
Nicholas J. Schork, professor ved Translational Genomics
Research Institute i USA, har ikke vært med på musestudien. Han forsker imidlertid
på gener, aldring og persontilpasset medisin, og ble invitert av Nature til å
skrive en kommentar om den nye undersøkelsen.
Schork beskriver studien som imponerende stor og sofistikert.
Han mener resultatene gir innsikt i mer enn virkningen av faste og
kalorirestriksjon.
Det er en øyeåpner at den genetiske variasjonen mellom
musene forklarte tre ganger mer av livslengden enn de ulike diettene, skriver
han.
Dette betyr trolig at genene også vil påvirke effekten av
andre livsforlengende tiltak.
Se opp for falske sammenhenger
Schork minner likevel om en fare ved undersøkelser med mange
observasjoner:
Når man måler så mange ulike faktorer, øker risikoen for at noen
av dem bare tilfeldigvis ser ut til å henge sammen. Da kan vi ende med såkalte
falske positive eller falske negative resultater.
Vet ikke om menneskeliv forlenges
Annonse
Det er mange forskjeller mellom mus og mennesker. Det
gjenstår å se om kalorirestriksjon eller faste kan forlenge menneskeliv,
skriver Di Francesco og kollegaene.
De tror likevel det er sannsynlig at også menneskers utbytte
av spiserestriksjoner vil variere mye, alt etter hvilke genvarianter vi har.
Der med kan det bli viktig å utvikle metoder for å finne ut
hvem som har godt av hva.
