Personlig ernæring kommer til å bli et stadig vanligere begrep, mener Einar Risvik, forskningsdirektør ved Matforsk.

Under Næringsmiddeldagene 2007 holdt han et foredrag om våre matvaner i 2030.

Det er mange ting som kommer til å forandre seg. Når dagens 40-åringer runder 60, vil de ha god økonomi, god helse og mye fritid.

- De vil ønske et kosthold med mer proteiner fra fisk og kylling, mindre karbohydrater og økt mengde antioksidanter. Her finnes et uttall muligheter for retter med et enormt vekstpotensial, skriver Matforsk.

Inn med kål?

- Jeg tror industrien bør forberede seg på å tilby stor variasjon av pateer og pureer, som er svært næringsrike og med en konsistens som gjør at også de aller eldste kan spise det, sier Risvik.

Han tror også på en økt bruk av kålplanter. De inneholder mye antioksidanter, styrker immunforsvaret og inneholder lite karbohydrater.

I Norge er det mye tradisjonsmat som er basert på kål og rotgrønnsaker. Disse rettene vil kanskje få en ny vår om noen år.

Det finnes også andre variasjoner som kan importeres. For eksempel er det lange tradisjoner for gjæret kål i Korea.

- Vi vil også spise mer erter og belgfrukter, som er rike på proteiner og fiber. Bearbeidingen av disse matvarene er nesten null i dag. Her vil det skje en endring, skriver Matforsk.

- Økt fiberinntak blir viktig. Det blir mindre fokus på brød, og vi vil se nye produkter også her. Byggnudler er for eksempel et veldig populært produkt i Japan, sier Risvik.

Fargerik mat

- Dessuten vil maten bli mer fargerik, og fargene blir viktigere. Maten får fargekoder som et forenklet budskap om for eksempel innhold av antioksidanter, sier han.

- Det er vanskelig å forklare fenoler, men alle skjønner forskjellen på rødt og gult, sier Risvik.

- I år 2030 vil det være mange flere “Biola-produkter”.

Det vil si mat med snille bakterier som er gode for kroppen.

- Vi vil få vaksineshots, mat mot stress, mat som bygger opp kroppen etter bruk av antibiotika eller etter spesifikke sykdommer, mat mot irritert tarm, og mye annet, spår forskningsdirektøren.

- Det vil også komme flere juicer og smoothies-varianter enn i dag. Konsumet av fruktjuicer vil øke mye, mener han.

- Brus blir nærmest borte. Jeg tror det blir noe man må be om spesielt, og som de bare har stående under disken, sier Risvik.

Catering

Det er heller ikke sikkert at vi kommer til å kjøpe mesteparten av maten i dagligvarebutikken. Catering og mat som tas med hjem fra kantina er bransjer i vekst.

- I dag behersker distribusjonsleddet alt. Men hva hvis ikke 80, men 20 prosent av maten kjøpes i tradisjonelle butikker?

- Da vil maktbalansen endres helt, sier Risvik.

Han tror vi kommer til å kjøpe mat fra helt nye steder, og i helt nye former.

Mindre energi

- Industrien må produsere mat som gir befolkningen like mye volum - eller mer - som i dag, men som gir større metthetsfølelse og mindre energi, mener Risvik.

Han tegner et skremmende bilde av hvordan fedmeepidemien kan utvikle seg i Norge.

- På veldig mange områder ligger vi 15-20 år etter USA i utviklingen. Dersom dette også gjelder overvekt, må drastiske tiltak iverksettes snarest, skriver Matforsk på sine nettsider.

- Ellers vil 20-30 prosent av den norske befolkningen være sykelig overvektige i 2030, skriver Matforsk.

- Dramatisk

- Det er nesten umulig å forstå hvor dramatisk det er. Utviklingen er epidemisk. Vi kan ikke vente med å gjøre noe med dette. Vi må gjøre noe nå, sier Risvik.

- Å gå en tur hver dag er ikke nok. Vi må redusere energiinntaket, sier han.

Han har ikke tro på forbud og regler, men mener nærigsmiddelindustrien har et stort ansvar.

- Hvis ikke det sunne, økologiske brødet smaker godt, velger folk et annet - selv om de er idealister, sier han.

Lenker:

Matforsk: Fremtidens mat: kål, erter og puré