Noen synes det er flaut å bruke frosne grønnsaker i matlaging. Nå vil næringsmiddelforskere gjerne formidle at frosne grønnsaker er et godt alternativ, både om du vil spise sunt og om du er opptatt av å være miljøvennlig.  (Foto: bonchan / Shutterstock / NTB scanpix)
Noen synes det er flaut å bruke frosne grønnsaker i matlaging. Nå vil næringsmiddelforskere gjerne formidle at frosne grønnsaker er et godt alternativ, både om du vil spise sunt og om du er opptatt av å være miljøvennlig. (Foto: bonchan / Shutterstock / NTB scanpix)

– Frosne grønnsaker har et ufortjent dårlig rykte

Spesielt om vinteren og våren bør du kikke i butikkens frysedisk om du vil spise kortreist og bærekraftig, ifølge forskere.

Published

Fakta om grønnsaker

 

* To av tre nordmenn spiser grønnsaker daglig.

* Dette spiser vi mest av: gulrot, tomat, løk, agurk, paprika, isbergsalat, kålrot, hodekål, blomkål og brokkoli.

* Anbefalt mengde grønnsaker daglig er minst 250 gram. Bare hver femte nordmann spiser så mye. I tillegg bør vi spise 250 gram frukt. Til sammen 500 gram.

* Det er relativt stor forskjell i grønnsakspising, avhengig av utdannelse. Folk med høy utdannelse spiser mest.

* Nesten hver tredje nordmann sier de er skeptiske til å spise mer grønnsaker, på grunn av produksjonsmetodene.

* Verken pris eller kvalitet legger særlig begrensning på nordmenns grønnsaksspising.

* Hele tre av fire nordmenn sier seg enige i utsagnet «Jeg er meget opptatt av å spise sunt.»

 

Kilder: Norkost 3, Lene Frost Andersen/UiO, Annechen Bahr Bugge/SIFO

Nordmenn spiser 25 prosent mer grønnsaker enn for bare ti år siden, ifølge SSB.

Men bare halvparten av grønnsakene vi spiser, er nå dyrket i Norge. I butikkens grønnsaksavdeling dominerer «Made in Spain» både vinter og vår.

– Frysing er en naturlig måte å konservere grønnsaker, forteller Sveinung Grimsby, forsker ved Nofima i Ås. Han er også opptatt av å fortelle hvor store framskritt fryseteknologien har gjort de siste årene.

Fra et jorde i Vestfold

– Frosne grønnsaker har i dag et ufortjent dårlig rykte, konstaterer Grimsby.

Flere forbrukere er blitt opptatt av at maten ikke bare skal være sunn, men også bærekraftig.

– Kjøper du frosne grønnsaker, så kommer de ofte fra et jorde som ligger nesten vegg i vegg med frysefabrikken i Vestfold. Der blir de fryst ned bare noen timer etter at de ble høstet. Kjøper du såkalt ferske grønnsaker om vinteren og våren, har de ofte vært på reise i dagevis med lastebil fra Spania eller de kan komme med fly fra Kenya eller Brasil.

Veldig lite svinn

Næringsmiddelforskere som Grimsby vil gjerne at frosne grønnsaker får høyere status ute hos forbrukerne. Men de vet ikke helt hvordan de skal få formidlet dette budskapet.

– Vi ser også at når grønnsaker fryses, så blir det veldig lite svinn. Det brukes heller ikke konserveringsmidler. I tillegg er altså frosne grønnsaker oftere fra Norge enn grønnsakene du finner som er ferske.

Men hva med smak og næringsinnhold?

Smak og næringsinnhold

Følger du med på kokeprogrammer på TV, så har du kanskje fått med deg at til og med stjernekokker sliter med å kjenne forskjell på frosne og ferske grønnsaker.

Når det kommer til næringsinnholdet i grønnsaker, så tar forskning.no kontakt med Pernille Baardseth. Hun er blitt pensjonist, men har i en årrekke drevet forskning på nettopp dette.

– Vil du spise grønnsaker om vinteren og våren, så kjøpt gjerne norske grønnsaker som er frosset ned sist høst. På denne tiden av året er de vel så gode når det kommer til næringsinnhold som ferske grønnsaker, forteller Baardseth.

– Noen grønnsaker, som bønner, mister opp mot 25 prosent av C-vitamininnholdet bare i løpet av det første døgnet etter at de blir høstet.

Tre råd om kjøp av grønnsaker

Er du en typisk forbruker på tur i dagligvarebutikken, så vil du gjerne handle sunt, samtidig som du vil bli fort ferdig. Her tre enkle råd å følge:

  • Gulrot og kålrot er røtter som holder lenge, og de kan du kjøpe ferske inntil ni måneder etter høsting. De har liten overflate og holder godt på de sunne næringsstoffene, uten å bli fryst. Det samme gjelder poteter.
  • Brokkoli og blomkål er blomster på grønnsaken. De bør maksimum lagres kjølig 2-3 uker. Oppbevares de for varmt, blir holdbarheten kortere. Om vinteren og våren må disse grønnsakene importeres og fraktes langt. Det går ut over næringsinnholdet. Altså kan du med fordel kjøpe disse grønnsakene frosne.
  • Erter og bønner kan bli ødelagt bare seks timer etter høsting. Dette er flotte grønnsaker, men de tåler ikke lagring. Frosne norske erter er fryst ned straks etter at de er høstet.

Forskning har gitt bedre produkter

Grethe Iren Borge er også forsker ved Nofima i Ås.

– Vi næringsmiddelforskere kan ikke generelt slå fast at enten frosne eller ferske grønnsaker er best. Både sort, dyrkingsforhold og behandling av grønnsaken etter høsting har mye å si for kvaliteten, forteller hun.

– Men frosne grønnsaker er et veldig godt alternativ til ferske.

– Gjennom forskning og utvikling av nye fryseteknologier, har mye hendt bare de aller siste årene. Næringsinnholdet i frosne grønnsaker er nå veldig bra. Det mener jeg at vi kan si generelt.

– Vi forskere kan også si at dersom du er opptatt av å spise kortreist norsk mat, så bør du se blant grønnsakene i frysedisken.

Borge forteller at mange frosne grønnsaker, nå er så godt tatt vare på at de har nesten det samme næringsinnholdet som da de ble høstet i åkeren.

Ikke tin grønnsakene lenge

Forskningen på frosne grønnsaker har gitt oss mer kunnskap om hvor viktig det er å få grønnsakene raskt fra åkeren til nedkjølt tilstand. Det handler også om at grønnsakene sorteres eller kuttes i så like store deler som mulig, for å få bedre nedkjøling.

– Er det noe man som forbruker spesielt bør huske på med frosne grønnsaker?

– Egentlig er det ikke så mye du kan gjøre galt. Men pass på ikke å tine grønnsakene lenge før du tilbereder dem.

– Prøv å få dem raskest mulig fra frossen tilstand til servering. Da beholder du mer av de sunne næringsstoffene, tipser Grimsby.

Kilde:

«Totaloversikten 2010-2014», Opplysningskontoret for frukt og grønt.