I denne kommentarspalten flyr forskning.nos journalist Arnfinn Christensen lavt under nyhetsradaren og kretser over grenselandet mellom naturvitenskap og filosofi.
Filmen Soylent Green fra 1973 var en science-fiction-dystopi.
Charlton Heston spiller politimannen Thorn, som lever i en falleferdig rønne i et overbefolket New York.
Det er ikke mat nok til alle. Firmaet Soylent Corporation har nettopp lansert et nytt produkt, kjeksen Soylent Green.
Ifølge produsenten er den laget av plankton. Men politimannenThorn avslører at råstoffet er menneskelik.
Ned i næringspyramiden
Soylent Green foregår i 2022. Soylent Green er Soylent Blues.
Vi har ennå ni år på oss til å finne verdigere former for råstoff til framtidas erstatningsmat enn oss selv.
I 2022 vil vi trolig være rundt åtte milliarder på jorda, ifølge beregninger fra den private amerikanske organisasjonen Population Reference Bureau.
Hvordan skal vi fø en befolkning som stadig øker? Høyteknologisk kannibalisme er intet alternativ. Ett svar ligger trolig i å spise oss lengre og lengre ned i næringspyramiden.
Jo nærmere fundamentet i næringspyramiden vi kommer, desto mindre energi sløses bort på å lage protein, karbohydrat og fett.
Sagt med andre ord: Det kastes bort mye krefter på buring og staute stutesprang for at vi skal kunne sette tennene i en saftig biff.
Alger i ørkenen
Idéen fra Soylent Green er grotesk. Men dekkhistorien med algene er god. Med god kokkekunst kan den også bli smakfull.
Flere firmaer ligger klar i startgropen med høyteknologiske løsninger på sultproblemene.
Ett eksempel er firmaet Aurora Algae. Stort lengre ned i næringspyramiden enn alger kan du ikke komme. Alger kan brukes til både mat og biodrivstoff.
Fra algefarmen til firmaet Aurora algae i Karratha, Australia. (Foto: Aurora Algae)
Aurora Algae bygger et anlegg i Australia, der alger skal trives og vokse. Fotosyntese i algene skal næres med sollys og karbondioksid-utslipp fra industri i nærheten.
I første omgang skal anlegget lage omega-3 fettsyrer for farmasøytiske firmaer, men på sikt vil firmaet produsere protein for dyrefôr og menneskemat.
Annonse
Med alger som proteinkilde blir ikke menneskene lenger avhengige av jordsmonn. Alger kan dyrkes i sjøvann og på tørre steder med mye sol, der lite annet kan gro.
Anlegget til Sahara Forest Project i Qatar er et annet eksempel på denne teknologien. Ørkenen kan gjøres grønn og fruktbar ved å anvende sjøvann og kjent teknologi på nye måter.
Den norske miljøorganisasjonen Bellona er en viktig investor og pådriver i dette prosjektet.
Hinsides kjøtt og egg
Nå har også kreative privatpersoner og oppstartfirmaer i Silicon Valley tatt utfordringen med å få oss til å spise nedover i næringspyramiden.
Firmaet Beyond Meat har laget en kyllingerstatning basert på planteråstoff. Produktet har ifølge dem selv lurt selv den kresne matjournalisten Mark Bittman i New York Times.
Firmaet Hampton Creek Foods lager produktet Beyond Eggs, et gult vegetarisk framstilt pulver som ifølge firmaet kan erstatte alle egenskapene i egg til matlaging, blant dem heving, sammenbinding og fortykning.
Designdrikk
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Det mest ekstreme eksperimentet i retning kunstig mat hittil er gjort av en ung ingeniør fra San Fransisco.
Han har kalt opp næringsdrikken sin etter maten i novellen av Harry Harrison, som filmen Soylent Green er basert på: Soylent.
Den unge ingeniøren heter Rob Rhinehart. Han designet drikken ut fra det grunnleggende spørsmålet: Hva slags stoffer trenger menneskekroppen?
Karbohydratet i Soylent er kortkjedede sukkerarter, oligosakkarider, som maltodextrin.
Annonse
For å dekke fettbehovet bruker Rhinehart olivenolje. Hvor proteinet kommer fra, har han ikke oppgitt.
I tillegg inneholder Soylent mange forskjellige grunnstoffer som ikke nødvendigvis må komme fra dyrkede kilder.
Slike stoffer er natrium, kalium, klor, kalsium, jern, fosfor, iod og magnesium, samt flere vitaminer.
Ble oppmerksom og nysgjerrig
I bloggen sin forteller Rhinehart hvordan det har vært å leve i flere måneder på nesten bare Soylent. Etter hvert opplevde han å få leddsmerter, som skyldtes svovelmangel.
Han tilsatte svovel til Soylent, og problemet var løst. Den eneste bivirkningen var at de tidligere luktløse prompene begynte å stinke av hydrogensulfid.
Da Rhinehart tok en pause fra Soylent, opplevde han at årvåkenheten sank. Han ble mindre tålmodig, mindre oppmerksom og nysgjerrig. Han ble også fysisk latere.
Skreddersydd næring
Noen dager på Soylent, og Rhinehart var atter i full vigør, ifølge ham selv. Han eksperimenterer stadig med sammensetningen av Soylent, og mener at den kan spesialdesignes for bestemte behov.
En kroppsarbeider har andre behov enn en oppfinner. En gammel kvinner har andre behov enn en ung mann.
Den 25. april i år hadde Rhinehart levd 3 måneder på Soylent. Han hadde lovet seg selv at hvis det gikk bra, skulle han forsøke å finansiere Soylent via økonomiske bidrag fra folk over hele verden, det som kalles crowdfunding.
Kan mangle noe
Annonse
Noen ernæringseksperter er skeptiske, ifølge nettstedet TechCrunch. En av dem, Diane Stadler fra Oregon Health & Science University, advarer om at vi ikke kjenner alle kroppens behov for næringsstoffer.
En kunstig sammensatt diettdrikk som Soylent kan risikere å mangle en ukjent, men viktig ingrediens, mener hun.
Uansett er Soylent Blues i ferd med å bli Soylent News.
Rhineharts næringsdrikk løser ikke nødvendigvis verdens sultproblemer. Ingrediensene måtte i så fall komme fra grønn, nøysom produksjon langt nede i næringspyramiden, slik som algeproteinet.
Men Soylent bidrar til å redefinere hva vi regner som menneskeføde. Og det kan trengs i en verden hvor vi ikke lenger bør tillate oss luksusen å spise som vi hittil har gjort.
