Gurkemeien gjør den indiske maten både pen og velsmakende. Nå tyder forskning tyder på at det gule krydderet også inneholder stoffer som er gode for helsa. Kan gurkemeie motvirke Alzheimer?
DidrikSøderlindjournalist i forskning.no
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De fleste nordmenn har nok først møtt gurkemeien gjennom å lese om smurfene, som har gurkemeie som hjørnesteinen i sitt kosthold. Men gurkemeien spises også av mennesker.
Særlig er gurkemeien en viktig ingrediens i to av verdens mest raffinerte kjøkken, det indiske og pakistanske.
Nå viser ny forskning at stoffer i krydderet også kanskje kan brukes som medisin mot Alzheimer.
Gul rot
Gurkemeie kommer egentlig fra roten som vokser under gurkemeieblomsten (se bildet til venstre), som males til pulver. I krydderhylla i norske butikker finner du det i form av et gult pulver i små burker eller pakker.
Pulveret brukes både som en ingrediens i forskjellige typer krydderblandinger (som karri) og som fargestoff. Litt gurkemeie i vannet når du koker ris gir risen en pen, gul farge og en varm, svakt krydret smak.
"Gurkemeien slik den ser ut før den rives til pulver."
Gurkemeie er også et av de fryktede E-stoffene. Når gurkemeien brukes for å sette farge på matvarer, kalles den E 100.
Nå har legene Milan Fiala og John Cashman sett på hvordan aktive stoffer fra gurkemeien påvirker immunsystemet hos Alzeheimer-pasienter. Fiala er forsker ved David Geffen Medical School mens Cashman leder et institutt for biomolekylær forskning.
De to har sett nærmere på bisdemethoxycurcumin, et stoff som finnes i gurkemeieroten. Det har nemlig vært mistanke om at dette stoffet kan motvirke Alzheimer.
Grunnen er at bisdemethoxycurcuminet stimulerer immunforsvaret til å rense ut amyloid beta, et peptid som danner det “plakket” som forårsaker Alzheimer.
Fra rot til legemiddel
Ved å ta blodprøver fra pasienter som led av Alzheimer fant forskere ut at gurkemeiestoffet faktisk hadde gunstig virkning på pasientene. Nå er tanken å bruke det aktive stoffet fra roten til å utvikle legemidler.
Tidligere har man brukt vaksiner som stimulerer antistoffer produsert av de såkalte B-cellene for å motvirke sykdommen.
B-cellene er en del av immunsystemet som ikke er til stede ved fødselen, men utvikles senere. Fiala og Cashman ønsker å bruke den delen av immunsystemet som er med oss hele livet.
Referanse:
Fiala og Cashmans artikkel trykkes i denne utgaven av Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).
