Er du en av de som elsker smaken av et nygrillet stykke storfekjøtt? Ny forskning kan gi biffen din en bismak.

Det viser seg nemlig at det røde kjøttet krever ti ganger så mye ressurser som andre kjøtt og meieriprodukter.

Det at kjøtt, melk og egg gir utslipp av klimagasser er ikke noe nytt. Men nå har forskere sammenlignet ulike matvarer i lys av ressursbruk og miljøbelastning.

Gidon Eshel, professor ved  Bard College i USA, og hans medarbeidere fant ut at klimagassutslippene ved produksjon av storfekjøtt er fem ganger større enn gjennomsnittet ved produksjon av andre animalske produkter. Dessuten krever det 28 ganger så store landområder og det går med elleve ganger mer vann og seks ganger så mye nitrogen.

• Les også: Full miljøforvirring om rødt kjøtt

I forhold til dyrking av poteter, ris og korn er kontrastene enda større. Kjøtt trenger 160 ganger mer land, åtte ganger mer vann og produserer elleve ganger så mye klimagasser.

Store ressurser for en kalori

I den nye studien delte forskerne landbruksprodukter inn i kategoriene egg, meieriprodukter, kylling, svin og storfe.

De benyttet seg av data samlet inn av landbruksdepartementet i USA for å beregne mengden for som gikk med for å avle opp dyra. Hvor mange kilo korn, gress, silo og soyabønner trenger de forskjellige artene for å legge på seg en kilo?

Men også de miljømessige sidene var med i regnestykket. Produksjonen av fòr krever store arealer av landjorda. For at korn og gress skal kunne gro trengs det også tilgang på vann.  I tillegg er forproduksjonen ofte avhengig av bruk av kunstgjødsel.

Kunstgjødsel kan resultere i forurensning av nitrogen. Overskuddet av næringssaltene lekker ut i vassdrag og kan gi til algeoppblomstring og skader på økosystemet.

• Les også: Kan man bli allergisk mot kjøtt?

De studerte også utslipp av klimagasser både ved fòrproduksjonen, bruk av kunstgjødsel og det dyra selv produserer gjennom fordøyelsesprosesser.

Lite oppmerksomhet

Omtrent en femtedel av de globale klimagassutslippene skyldes husdyrhold. Ny forskning viser at det gjennomsnittlige utslippet fra husdyrhold har økt med 51 prosent i perioden 1961-2010.

Miljødirektoratet skriver på siden miljøstatus.no at norsk jordbruk står for 8,5 prosent av landets totale utslipp av klimagasser, og at det ikke er tiltak rettet direkte mot å redusere utslippene.

• Les også: Også skinkepålegg gir hjerterisiko

- Det har vært liten oppmerksomhet i Norge omkring matproduksjon, særlig med tanke på miljøbelastninger, sier Gunnar Vittersø forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) til forskning.no

Han forteller at det først de siste åra er blitt satt søkelys på kjøttets innvirkning på miljøet. Derfor er ikke norske forbrukere gjort oppmerksom på de miljømessige sidene ved kjøttforbruket i samme grad som for eksempel de helsemessige konsekvensene.

Stort kjøttforbruk

De siste årene har kjøttforbruket skutt i været. Tall fra Helsedirektoratet viser at nordmenn i 2012 spiste 75 kilo per innbygger, og det meste av det rødt kjøtt.
Men kommer vi til å endre våre matvaner?

Vittersø sier at de ikke har spurt forbrukere spesifikt om de er villige til bytte ut oksekjøtt med svin eller andre matvarer. Han forteller at det er det få som oppgir at de av miljøhensyn har redusert sitt forbruk av kjøtt.

• Les også: Ikke kreft av å spise rødt kjøtt likevel?

- Det er langt færre som oppgir at de vil kutte i kjøttforbruket i forhold til de som for eksempel er villige til å redusere bil- eller strømforbruk.

- En endring fra storfe til svin er kontroversielt av landbrukspolitiske hensyn. Derfor går ikke myndighetene ut med denne type anbefalinger, sier han.

Forskjeller i produksjon

Robbie Andrew, ved Cicero - Senter for klimaforskning, synes ikke studien til Eshel og hans medarbeidere kommer med noen store overraskelser. Men han sier den er viktig fordi den gir et bedre sammenligningsgrunnlag.

Han presiserer at geografiske variasjoner kan virke inn på resultatene. For eksempel er det store forskjeller på måten man avler opp dyra.

I USA er ofte storfe avlet kun for kjøttproduksjon, og de blir fôret så de når slaktevekt så fort som mulig. I Norge brukes kyr i melkeproduksjon gjennom flere år, før de tilslutt havner i kjøttdisken.

Dette har to implikasjoner. På den ene siden må dyra fôres over flere år, samtidig vil de i igjennom hele sin levetid slippe ut oppvarmede gasser gjennom fordøyelsesprosesser.

På den andre siden vil dyra kunne brukes til både melk og kjøtt. Derfor blir totalutslippet av klimagasser frigjort gjennom dyras livsløp fordelt mellom disse to kategoriene.

Andrew peker også på en annen faktor i beregningsmodellen – vann. Hvor mye vann dyra forbruker i løpet av sitt livsløp vil være mindre viktig her til lands. Norge har nok tilgang på vann og er ett av de få landene i verden som ikke er avhengig av kunstige vanningsanlegg.

Andrew sier likevel at hovedtrekket i undersøkelsen vil være like gjeldene her i Norge – nemlig at kjøttproduksjon og særlig produksjon av storfekjøtt, krever store ressurser.

Kan velge annerledes

Robbie Andrew forteller at arealet som er avsatt til landbruk, bare om lag tre prosent, er forsvinnende lite i forhold til arealet i for eksempel USA.  Av dette igjen er det kun en liten del som er avsatt til kjøttproduksjon.

Men vi importerer stadig mer kjøtt. Omtrent en syvendedel av storfekjøttet nordmenn fortærer kommer fra land som Tyskland, Danmark, England og Namibia.

- Landbruket er for mange et pent bilde på melkekartongen eller de fine, hvite traktoreggene langs veien.  Mennesker i Norge befinner seg ofte milevis unna det som foregår i slaktehusene. Og effektene av klimaendringene for den saks skyld, sier Andrew.

Og vi er få. Fem millioner mennesker vil ikke klare å spise så mye kjøtt at det vil ha en særlig stor innvirkning på det globale klimaet.

Han minner oss likevel på at hver og en av oss har et ansvar for miljøet. Vi kan ikke sitte og vente på at regjeringen skal ordne opp for oss.

- Vi lever i et ressurssterkt land hvor vi faktisk har mulighet til å velge mer bærekraftig. Ingen sier at man bør slutte å spise rødt kjøtt, men det å spise litt mindre av det ville ikke gjort noe skade.

Forenklet bilde

I 2010 utarbeidet det daværende Klima og forurensingsdirektoratet en rapport om virkemidler som kunne redusere utslipp av klimagasser fra jordbrukssektoren; Klimakur 2020.  I denne rapporten er en overgang fra rødt til lyst kjøtt nevnt som et tiltak som ikke var utredet i detalj.

Der peker forfatterne på at en økt produksjon av lyst kjøtt vil ha begrensninger fordi store deler av Norges landområder bare er egnet til gressproduksjon for drøvtyggere. De skriver videre at et mulig virkemiddel for å vri folks konsum i retning av lyst kjøtt kan være en økt satsning på informasjon om de positive klimaeffektene det vil kunne gi.

Dette bekrefter Lars Olav Eik, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han legger til at det er et komplisert bilde. Hovedmenyen til fjørfe og gris består av korn som også kan spises av mennesker. Drøvtyggere kan utnytte ressurser som ikke er direkte tilgjengelige for oss. 

- Blant annet kan halm, et biprodukt fra kornproduksjon brukes til fôring av storfe, sier han.

Han trekker frem bønder i Vietnam og Kina som bruker rishalm som fôr. Dyrenes ekskrementer kan videre brukes i produksjon av biogass og til gjødsel og jordforbedring.

- Sist men ikke minst må det legges til at drøvtyggere potensielt kan gi både kjøtt og melk, noe som ikke er mulig ved produksjon av lyst kjøtt, sier Eik.

Referanse:

Gidon Eshel m.fl: Land irrigation water, greenhouse gas, and reactive nitrogen burdens of meat, eggs, and dairy production in the United States, PNAS 21.juli 2014