Forgiftet av vann

Uberørt grunnvann fra jordas indre framstår som selve motsatsen til forurensede elver på overflata. Men mange grunnvannsbrønner serverer giftig drikkevann.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Det naturlige og uberørte er ikke nødvendigvis sunt, skal vi tro flere geologer som holdt foredrag på 33d International Geological Congress (33igc), som nylig ble holdt på Lillestrøm i Akershus.

Millioner av mennesker forgiftes nemlig av arsenikk, fluor og andre stoffer som finnes naturlig i drikkevannet fra grunnvannsbrønner.

Det kan til og med hende at slike stoffer i drikkevannet står bak den mystiske sykdommen Balkan endemic nephropathy (BEN), som har drept tusenvis av mennesker i uheldige landsbyer i Øst-Europa.

Fra dypet

Dypt under føttene våre pipler klart, kaldt vann fram igjennom steinen. Selv i de tørreste områdene på kloden finnes ofte slikt grunnvann nede i fjellet under den golde overflata.

Noen steder har dråpene sivet ned fra overflata bare noen dager i forveien. Andre steder har det holdt seg nede i undergrunnen i over 100 000 år.

Uansett er grunnvannet grundig silt igjennom sand og stein, og er blitt reint og klart på veien. I motsetning til mye av vannet på overflata, er grunnvannet stort sett fritt for smittestoffer og forurensning fra oss mennesker.

Alt dette gjør at grunnvann i dag er en uunnværlig drikkevannskilde for to milliarder mennesker. Men vannet fra jordas indre er ikke alltid så trygt som vi tror.

Millioner arsenforgiftet

Grunnstoffet arsen, og særlig arsenforbindelsen arsenikk, er et av de eldste kjente giftstoffene i verden. En tilstrekkelig forgiftning fører til en ubehagelig død, men selv lave doser kan gi alvorlige helseeffekter over tid.

Jose A. Centeno (Foto: 33igc)
Jose A. Centeno (Foto: 33igc)

- Allerede i 1830 antok man at stoffet kunne være kreftfremkallende, sier José A. Centeno fra U.S. Armed Forces Institute of Pathology, Environmental & Infectious Disease Sciences.

I dag vet vi at forgiftning med lave doser arsenikk eller andre arsenforbindelser over lang tid, kan føre til hudkreft, lungekreft, nyrekreft og blærekreft.

- Dessuten tyder mye på at stoffet kan gi type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, nerveskader, hørselstap, hudforandringer, koldbrann og flere andre lidelser, sier Centeno.

Han kan samtidig fortelle at arsen er det tjuende mest vanlige grunnstoffet i jordskorpa og finnes over hele verden. Noen steder løser arsen seg opp i grunnvannet som siver igjennom jordskorpa, og i noen brønner kan giftnivået være temmelig høyt.

Dette vannet kan trygt brukes til både klesvask og bading, men dersom det også benyttes som drikkevann, kan mange bli forgiftet.

- På verdensbasis blir antageligvis 100 millioner mennesker forgiftet av arsen i drikkevannet. Vi har mange tilfeller fra Bangladesh, Taiwan, India, Kina, Afrika, Sør-Amerika og USA, sier Centeno.

Må overvåke farene

Spesielt kjent er kanskje brønnene i Bangladesh og Vest-Bengal. De ble boret ut på 1970-tallet, for å redde befolkningen fra dysenteri, tyfus, kolera og andre sykdommer som ble spredt igjennom smittebefengt overflatevann.

Risikoen for å få de smittsomme sykdommene sank betydelig, men samtidig fikk millioner av mennesker et nytt helseproblem: forgiftning fra arsenholdig grunnvann.

Centeno mener vi må utarbeide bedre metoder for å overvåke vannkvaliteten, og lage risikokart over utsatte områder. Dessuten må vi finne ut mer om hvordan lave doser av giftige arsenforbindelser over lengre tid påvirker helsa.

- Kanskje tidlige symptomer som hudforandringer kan fortelle oss noe om hvor mye arsen folk får i seg? spekulerer Centeno.

- Vi bør også undersøke hvordan andre faktorer, som ernæring og genetikk, kan påvirke reaksjonen på gifta.

Og slike tiltak bør antageligvis ikke bare gjelde for arsen. Jorda under oss byr nemlig på flere farlige stoffer. Ett av dem forbinder vi slett ikke med negative virkninger på helsa.

Farlig fluor

Her i Norge knasker vi fluortabletter og skyller tennene av hjertens lyst, med en følelse av at vi nærmest ikke kan få nok av dette stoffet som har vist seg å gi en slik fantastisk beskyttelse mot hull.

Da den norske befolkningen begynte å bruke fluorskylling og fluortannkrem på 1960-70-tallet, ble tannhelsa dramatisk forbedret.

Men fluor er slett ikke til å spøke med. I høye doser kan stoffet gi fluorose, som både kan ødelegge tennene og føre til deformerte knokler, muskelsvekkelse og smerter.

Fluor er et vanlig stoff, og ulike fluorforbindelser finnes i berggrunnen mange steder i verden. Stoffet løses opp i grunnvannet i mange områder, og slikt vann er en av våre viktigste kilder til små mengder fluor, som er nødvendig for skjelettet og sunne tenner.

Men mange steder har grunnvannet fluornivåer som ligger over eller under det anbefalte.

- Det er et dilemma, sier Mike Edmunds fra Oxford University.

- Både for lite og for mye fluor gir helseproblemer, og den optimale dosen ligger i et smalt område imellom 0,5 og 1,5 milligram per liter.

- Dette problemet er oversett og lite anerkjent, hevder Edmunds.

Tilsette fluor i norsk vann?

Han mener helseproblemene knyttet til fluor er betydelige. Hele 70 millioner indere og 30 millioner kinesere er antageligvis rammet av fluorose. Samtidig er det for lite fluor i drikkevannet andre steder, for eksempel i Norge.

- Vi må ha mer debatt om dette, sier Edmunds, som mener vi trenger mer kunnskap om hvordan vi skal takle både mangel og overskudd på fluor.

I noen områder bør vi kanskje tilsette fluor i vannet, slik det gjøres en del steder i USA, mener han.

- I Norge har man i stedet et stort fokus på fluortannkrem, men det er ikke sikkert at dette er den mest kostnadseffektive måten å gjøre det på.

- Geologer bør engasjere seg mer i debatten rundt dette, sier Edmunds.

- Men det finnes en sterk antifluor lobby, som jeg mener er svært alarmistiske. Det er ingen god diskusjon rundt temaet.

Mer forskning og diskusjon trengs antageligvis også rundt det mystiske opphavet til sykdommen Balkan endemic nephropathy (BEN).

Hjemsøkte byer på Balkan

De første rapportene om epidemier av nyresykdommen BEN kom allerede på 1950-tallet. Siden da har lidelsen rammet tusenvis av mennesker i visse landsbyer i Bosnia, Bulgaria, Kroatia, Romania og Serbia.

- Trolig har så mange som 100 000 mennesker dødd av sykdommen siden 1950, sier Robert Finkelman fra University of Texas.

Antageligvis vil tusener få diagnosen i åra som kommer.

Det besynderlige er at sykdommen stadig rammer mennesker i de samme landsbyene, mens tettsteder bare få kilometer unna går fri.

- Man har lett etter bakterier, genetiske faktorer, sopp og metaller, men ingen fant noen årsak til lidelsen, sier Finkelman.

Men så oppdaget han og kollegaene at de fleste BEN-landsbyene brukte grunnvann fra områder med brunkull – lignitt – i grunnen.

- Vi kunne forutsi hvilke som var BEN-landsbyer, bare ved å se på se etter kullressurser!

Nå tror Finkelman at stoffer som lekker ut fra kullet er årsaken til nyreproblemene. Forskerne har analysert vannet i landsbyene, og funnet høye nivåer av flere giftige organiske stoffer som stammer fra brunkullet.

Husk geologien

Enda er det ikke sikkert at det virkelig er gift i grunnvannet som gir den mystiske sykdommen BEN, men Finkelman mener det er all grunn til å være forsiktig med å drikke brønnvann fra områder med mye lignitt.

Og hvem vet hva mer som kan skjule seg i vannet fra jordas indre?

To milliarder mennesker i verden er i dag avhengig av grunnvann for å overleve, og mange av brønnene de bruker er virkelig pålitelige kilder til rent, klart, trygt drikkevann.

Men alt i alt er det kanskje en ide å huske at ikke alt som er naturlig er sunt.

Og når vi begynner å bruke ressurser på en annen måte enn vi har gjort tidligere, er det nok smart å ta jordas fantastisk mangfoldige og varierte geologi med i beregninga.

Lenker:

33d International Geological Congress

periodesystemet.no: Arsen

periodesystemet.no: Fluor