I februar kom svar på en klage forsker Victoria Bohne sendte til NENT – Den norske forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi – i forbindelse med en konflikt mellom henne og arbeidsgiver Nofima Ingrediens AS Bergen.

Kort fortalt går saken ut på at Nofima inngikk et samarbeid med Haukeland universitetssykehus om å søke prosjektmidler til et forskningsprosjekt på Bohnes felt, uten at Bohne visste om eller ble involvert i søknaden.

– Haukelandsmiljøet kom til Nofima ved flere anledninger og spurte om muligheten for å innlemme mitt arbeid i deres forskning og søknader. Etter nøye vurdering konkluderte mine overordnede at et slik samarbeid ikke ville være gunstig, verken for meg eller Nofima. Deres prosjekt var jo en konkurrent til mitt arbeid, sier Bohne.

– Så ble dette samarbeidet mellom Nofima og Haukeland allikevel startet, og søknaden ble sendt til Norges forskningsråd uten at jeg visste det. Jeg fikk beskjed om at den var sendt da søknaden kom til meg på e-post noen dager etter søknadsfristen var gått ut.

Bohne mente Nofima med dette hadde brutt med forskningsetisk korrekt atferd, og klaget i fjor arbeidsgiveren inn for NENT. I sin uttalelse har NENT nå kritisert Nofima for det de kaller ”tegn til dårlig forskningsledelse”. I sin uttalelse skriver de:

”NENT mener at Nofima har handlet etisk kritikkverdig når man etter land tid av Bohnes kompetanseoppbygging innen alfa LA, først etter forhandling med Haukeland var sluttført, informerte henne om Haukelandssøknaden.”

To års arbeid

Bohne ble ansatt i Nofima Ingrediens i 2008 for å arbeide med en idé hun presenterte for Nofima før hun ble ansatt.

Hun vil ikke gå i detalj om ideen til forskning.no, men forteller at den i grove trekk går ut på å kartlegge helsebringende effekter fra sjømat og marine produkter som for eksempel krill, oljer og fisk, knyttet til stoffet alfa lipoic acid (alfa LA). Ideen strekker seg også til bruk av stoffet i lakseoppdrett og fiskefôr, for å forbedre kvalitet og øke holdbarheten.

– Denne ideen presenterte jeg til Nofima på jobbintervjuet. De likte den og ansatte meg, og jeg fikk midler til å begynne å arbeide med videreutvikling av ideen, forteller Bohne.

De neste to årene arbeidet Bohne med prosjektet, og hun forteller hun hadde flere møter med forskningsledelsen om arbeidet.

– Jeg fikk stadig forsikringer om at arbeidet var fremragende og meget spennende, og at de støttet den videre forskningen min, sier hun.

Familielikhet, men ikke plagiering

Men tidlig i 2010 ble Nofima altså igjen kontaktet av Haukeland universitetssykehus med forespørsel om å samarbeide på nettopp dette området, og en felles søknad ble sendt inn til Norges forskningsråd.

At samarbeidet  ble startet etter at hun hadde fått forsikringer om at dette ikke ville skje, oppfattet Bohne som et brudd på god forskningsetisk oppførsel.

Bohne mente at søknaden fra Nofima og Haukeland hadde flere innholdsmessige likheter med prosjektsøknader hun tidligere hadde sendt, og at den i stor grad bygget på hennes arbeid. Nofima avviste dette, og ønsket en avklaring i spørsmålet om plagiering av Bohnes tidligere arbeider fra NENTs side.

NENTs vurdering er at det her ikke er snakk om plagiering. De skriver: ”NENT kan ikke se at de anførte tekststedene i Haukelandssøknaden rettferdiggjør mistanken om at det foreligger plagiering fra en eller flere av Bohnes tidligere søknader.”

NENT mener det er en viss ”familielikhet” mellom de forskjellige søknadene, og et tematisk overlapp. Men de skriver at dette er naturlig, gitt at det fantes et tidligere samarbeid mellom Bohne og Haukeland.

– Burde informert om hvorfor

Øyvind Fylling-Jensen, konsernsjef i Nofima, understreker at NENT ikke konkluderer med at Nofima har brutt forskningsetiske retningslinjer.

– NENT skriver at vi har vist dårlig forskningsetisk skjønn. Der leser vi hva komiteen sier, men er ikke nødvendigvis enig i deres konklusjon, sier han til forskning.no.

For Nofima er denne saken i stor grad en personalsak, og de vil derfor ikke kommentere detaljene i media.

– Victoria Bohne ikke ble tatt med i Haukelandssøknaden av en rekke årsaker, og vi burde informert henne om hvorfor dette var tilfellet, sier Stein-Gunnar Bondevik, kommunikasjonsdirektør i Nofima.

– Vi har en klar styringsrett til å ta med folk eller ikke i forskjellige søknader. Men i denne saken burde vi informert om årsaken til at hun ikke ble tatt med på det tidspunktet. At det ikke skjedde, beklager vi, sier han.

Bondevik sier det ikke var bestemt at Bohne ikke skulle være med ved en senere anledning.

Det hører med til historien at Haukelandssøknaden ikke ble innvilget av Norges forskningsråd. Hvem som ville deltatt i prosjektet er det derfor umulig å si noe om.

– Dårligere muligheter til å ytre seg fritt for forskere

Frode Rognsaa, advokaten fra fagforeningen Tekna, som førte saken for Bohne, er fornøyd med NENTs uttalelser. Han mener saken kan være en del av en større problemstilling i forskningsverdenen.

– Forskeres rett til å ytre seg og si fra om kritikkverdige forhold er etter mitt skjønn dårligere enn for andre grupper, sier han.

Rognsaa forteller at han, etter at Teknas eget magasin omtalte saken, har fått henvendelser fra andre forskere som forteller om lignende saker. De vil imidlertid ikke gå ut offentlig med sine erfaringer.

Ifølge Rognsaa kan det være flere grunner til dette:

– For det første har du all bruken av midlertidige ansettelser i akademia. Dessuten har du det faktum at mulighetene til å tildele eller ta bort forskningsmidler, styre deltagelse i prosjekter, og så videre, synes å være ganske omfattende for lederne.

Rognsaa mener disse rettighetene kan komme i konflikt med idealet om fri og uavhengig forskning.

– Kan man med rette si at forskerne har en slik uavhengig stilling, når rammevilkårene tilsynelatende er ganske stramme? undrer han.

Ingen gjensidig tilfredsstillende løsning

– Det er jo fint å få personlig oppreisning, i form av at NENT mener Nofima har opptrådt kritikkverdig. Men det er jo ikke noen stor hjelp utover det, sier Bohne.

NENT oppfordrer i sin uttalelse partene til å komme til en gjensidig tilfredsstillende løsning på konflikten. Bohne ble sykemeldt kort tid etter at konflikten oppstod våren 2010, og var tilbake på jobb først etter at klagen ble ferdigbehandlet, i mars i år.

Etter kort tid valgte hun å slutte i Nofima, og er nå på vei over i en ny jobb.

–  Med tanke på at det var jeg som brakte ideen til Nofima da jeg ble ansatt, er det viktig for meg å få stå som medforfatter på fremtidige artikler. Jeg var kommet langt i arbeidet på dette feltet, og etterlater meg et solid grunnlag for videre forskning for NOFIMA, sier hun.

Nofima på sin side sier de oppfordret Bohne til å bli.

– Vi hadde lagt en plan for hvordan vi kunne gjenopprette et godt samarbeidsforhold. Hvis Bohne hadde valgt å fortsette i Nofima, ville den ha blitt gjennomført, sier Bondevik.