Våre første Nobelpriser i 1905 til Sam Eyde og Kristian Birkeland var starten på et tiår med en voldsom velstandsutvikling i Norge - fra fattigdom på nivå med dagens Somalia, Kenya og Zimbabwe.
Mennesket i fokus
I de siste 30 år har forskningen i Norge dreid kraftig. Nå er mennesket i fokus og samfunnsforskningen har lenge vært den største sektoren. Vi er kanskje det landet i verden med størst andel samfunnsforskning av totalen, 3-4 ganger større enn de beste i Europa.
Vi leder godt an i fredsforskning og politisk forskning. Dette er ikke ment som et angrep på samfunnsforskningen i Norge, som holder meget høy kvalitet, men et innlegg i debatten om balanse og framtid.
Vi har redusert produksjonen av teknologer og naturvitere til under en fjerdedel av hva det var for 25 år siden, samtidig bruker vi under halvparten så mye til forskning som for eksempel Sverige.
Dette betyr at vi godt kan øke innsatsen på de sektorene som har skapt og fremdeles skaper velstanden vår, uten at innsatsen til samfunnsforskning reduseres. Balansen må imidlertid gjenopprettes, for vi lever ikke godt av fredsforskning og levekårsundersøkelser om 20 år.
Vi trenger teknologisk forskning
Tunge teknologidrevne industrier, med store behov for tung know-how og spesialisert kunnskap skaper store verdier. Men alle disse næringene er meget sterkt avhengig av høyt oppegående kunnskapsmiljøer som forsyner dem med arbeidskraft og ideer.
I land som Frankrike er pionerene og driverne av denne utviklingen helter av nasjonen, men vår sosialdemokratiske tankegang har ikke tillatt oss å gjøre det. Derfor vet vi ikke hvem som doblet oljeformuen vår ved å revolusjonere boreteknologien i Nordsjøen.
Den franske forskeren Marie Curie, derimot, er kjent verden over. Kanskje er det bra at vi ikke tillater elitedyrking, men det hindrer oss i å se realitetene. Forskningen er grunnmuren i dette byggverket, et fundament som nå er i ferd med å smuldre sammen og forvitre.
Biologi + teknologi
Paradigmeskiftet vi er inne i nå er sammensmeltningen av de tradisjonelle teknologifagene og de mykere biologifagene. Mulighetene for verdiskaping er enorme, men det gjelder å finne de nisjene hvor vi har mulighet.
Vi skimter at medisinske anvendelser, miljømuligheter, samt innovasjoner innenfor mat og helse kan gi helt ny forståelse og nye produkter. Vi har biologisk råstoff i store mengder i våre genbanker og vi har restråstoff etter fiskeproduksjon.
Hele denne sektoren har store analysebehov og behov for helt nytt prosessutstyr, noe som også representerer en stor supply-mulighet. Det skjer store forandringer innen fraksjonering av biomaterialer til stoffer med helt nye egenskaper; med medisinsk effekt, helsefremmende i mat, som tilsats i materialer og som ingredienser til annen industri.
Mye av dette minner om ting vi har vært gode på før, i kjemisk industri, i metallurgi, i papirindustrien, i oljeindustrien, men nå med helt andre og mer høyverdige anvendelser som krever biologisk forståelse.
Fra rasjonering til overflod
Vi hadde ingen elite i 1905, selv bøndene var fattige og vi hadde få intellektuelle. Vi avskaffet adelsveldet og dermed ble det viktig å bygge landet sammen. Vi utdannet oss og jobbet for å skape verdier fra vårt eget arbeid og våre egne ressurser, uten at noen var mer verd enn andre.
I løpet av 50 år fikk vi den høyeste andel teknologer blant våre akademikere og vi hadde skipsfart, energiproduksjon, mekaniske verksteder og metallurgi i verdensklasse. Siden har vi føyd til fiskeoppdrett, oljeutvinning og høyt spesialisert supply-teknologi for spesialfeltene våre. Dette er vår velstand!
På 60-tallet ble rasjoneringer opphevet og lørdagsfri innført. Vi hadde sett oljeeventyret og fiskeoppdretten startet på 70-tallet, arbeidstidsforkortelser og eventyrlig lønnsvekst på 80-tallet. Når vi rundet 2000-tallet fikk vi problemer med hva vi skal gjøre med alle pengene vi eier sammen.
Fra teknologi til menneske
Er det rart at vi har fått et oppmerksomhetsskifte fra teknologi til menneske? Nå dreier bekymringene seg mest om hvordan vi skal ta vare på de eldre, gi nok omsorg, skaffe psykologer og kurere sykdommer.
Vår regjering har skjønt at et lite land kan være stort hvis vi ydmykt og lite truende på alle måter kan forhandle fred i verden, smurt av oljekroner og bistand til demokratiutvikling.
Det er fantastisk at vi har disse mulighetene, men betingelsen er at pengene fortsetter å strømme inn i kassen.
I noen år til vil det skje, men teknologier har alltid paradigmeskift og ressurser går tomme med jevne mellomrom. Hvis vi ikke fyller på med nye muligheter og tillater ny kreativitet vil hjulene sakte stoppe opp.
Vi vil ha nok psykologer på det tidspunktet, men spørsmålet er om vi har råd til å bruke dem.
