Tarmbakteriene våre er langt mer enn bare blindpassasjerer. Flere studier har de siste årene pekt på at tarmbakteriene har stor betydning for hvordan vi har det.

For eksempel kan de spille en rolle i fedme, og studier har også tydet på at en sunn flora av tarmbakterier kanskje kan gjøre oss mindre stresset.

Maten som barna får i perioden der de går fra å bare drikke morsmelk eller erstatning og begynner å spise familiens mat, har stor betydning for hva slags tarmflora som etablerer seg. Det viser en ny dansk studie.

Det er vanlig at barn blir introdusert for såkalt fast føde når de er mellom fire og seks måneder gamle.

Et vindu i utviklingen

Den nye studien, som er en del av doktorgradsarbeidet til Martin Frederik Laursen ved Danmarks tekniske universitet (DTU), tyder på at fiber og protein er med på å øke antallet tarmbakterier mens fett gjør det motsatte.

Et økt antall tarmbakterier er regnet for å være bra fordi tidligere forskning har vist at en fattig tarmflora er blitt forbundet med sykdom.

Funnene er publisert i mSphere, som er et tidsskrift fra American Society for Microbiology.

– Vi konkluderer med at barndommen, og spesielt den perioden der de foresatte introduserer overgangskost, er et vindu der de har mulighet til å påvirke hvilken tarmflora som etablerer seg i barna.

Det sier Tine Rask Licht, professor på DTU Fødevareinstituttet og en av forskerne bak studien og dessuten veileder på prosjektet.

– Det kan bidra til forståelsen vi har av hvordan kosten påvirker tarmbakteriene våre. På den måten kan det bidra til å lage noen strategier for hvilke kostholdsmønstre vi skal være oppmerksomme på hos barn. På lengre sikt kan innsikten kanskje påvirke kostholdsrådene for barn som blir ammet og overgangsmat litt, sier hun.

Prøver ved ni og 18 måneder

Forskerne studerte to grupper barn. Den ene besto av 114 barn født av overvektige mødre. Den andre gruppa besto av 113 barn født av normalvektige damer.

For å finne ut hva slags bakteriesammensetning hvert av barna hadde i tarmen, lagde forskerne en profil av bakteriene ved hjelp av DNA fra avføringsprøver – to prøver fra hvert barn.

Den ene prøven tok forskerne da barna var omtrent ni måneder gamle og den andre da de var rundt halvannet år.

– Alle bakterier har en slags signatursekvens. Det finnes et bestemt sted på bakterienes kromosom der man vet at det er stor variasjon mellom forskjellige bakteriearter.

Det var nettopp dette området forskerne analyserte.

Ut ifra bakteriesammensetningen kunne forskerne se at de barna som fikk overgangskost som var rik på fiber og protein generelt hadde et større mangfold av tarmbakterier da de var ni måneder enn barn som fikk innført et fettrikt kosthold.

Hvorfor bra med proteiner?

Det at fiber synes å øke mangfoldet av bakterier, kan skyldes at mye av det ikke kan fordøyes av kroppens egne fordøyelsesenzymer og derfor kommer seg helt ned til bakteriene i tarmen.

Noen av bakteriene kan bryte ned de ufordøyelige fibrene og etterlater i denne prosessen en rekke nedbrytningsprodukter som igjen fungerer som mat for andre grupper av bakterier.

Men det er vanskeligere å forklare hvorfor proteiner ser ut til å gjøre økosystemet for tarmbakteriene rikere.

En mulig forklaring er at jo nærmere det lille barnets kosthold ligger familiens kosthold, jo større bakteriemangfold er det. En proteinholdig kost kan derfor være et uttrykk for at barnet har nådd langt i overgangen til et vanlig kosthold, ifølge Licht.

Ingen mødreforskjell

Forskerne hadde forventet at det ville være en forskjell i bakteriesammensetningen hos barn som var født av overvektige mødre sammenlignet med barn av normalvektige mødre.

Slik var det ikke.

– Det er andre studier som viser at overvektige mennesker har noen andre mønstre i tarmfloraen enn normalvektige, og man skulle tro at det også ville bli overført til barna. Så det overrasket oss at vi ikke kunne se forskjell på de to gruppene.

– Det kan være fordi det første målepunktet først var ved ni måneders alder og at det har vært en forskjell tidligere som er blitt visket ut. En annen mulig forklaring er at metodene vi har brukt til å kartlegge tarmfloraen ikke har vært detaljerte nok. Kanskje vi hadde funnet forskjeller hvis vi hadde brukt andre metoder, sier Tine Rask Licht.

Etterlyser tidligere prøver

Professor Oluf Borbye Pedersen ved Novo Nordisk Metabolismecenter på Københavns Universitet forsker på selv på sammensetningen av bakterier i tarmen vår og hva slags funksjon de har. Han har ikke vært med på den nye studien.

Det er nettopp i metoden at den nye studien, som han ellers roser, har en svakhet, mener han.

– Forskerne bak dette arbeidet kan ikke avgjøre om overvektige mødres bakterier har gitt et avtrykk i stoffskifteapparatet hos spedbarnet som først viser seg senere i livet.

– Derfor ville det ideelle være at de hadde prøver fra fødselen og fram til ni måneder og etter 18 måneder. Det for å se om barna som er født av overvektige mødre kort etter fødselen har en annen bakterieprofil og om de etter hvert utvikler fedme gå grunn av en endret tarmflora, sier Pedersen.

Han synes likevel at studien er viktig.

– Med de begrensningene som ligger i metoden vil jeg si at det er et stort og grundig arbeid som gir ny informasjon om hva som skjer med utviklingen av tarmfloraen i sen spedbarnsalder og tidlig barnealder.

Han tror likevel ikke at resultatene i studien vil endre noe særlig på kostråd til barn i overgangsperioden mellom amming og fast føde.

I de nordiske kostholdsanbefalingene fra 2012 anbefaler helsemyndighetene at proteininnholdet i kosten til barn i 6–11 måneders alder er 7–15 prosent av energifordelingen.

– Jeg mener at det må mange flere studier til før man kan konkludere med hva som er bra for barnet på lang sikt når det gjelder overgangsmaten.

Hvis vi skal avklare dette, krever det klinisk kontrollerte behandlingsforsøk de forskerne systematisk sammenligner veldefinerte former for kosthold, mener han.

Men studien sier noe om hvor viktig overgangskosten er, mener Tine Rask Licht.

– Det viktige budskapet er at den tilleggsmaten barnet spiser mens det fremdeles blir ammet er en svært vesentlig faktor i hva slags tarmflora som etablerer seg, sier hun.

Referanse:

M. F. Laursen mfl: Infant Gut Microbiota Development Is Driven by Transition to Family Foods Independent of Maternal Obesity. mSphere, 10. februar 2016.