Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Biter av en krukke fra Smolsk i Polen og 34 andre krukker i samme område viser at ost ble ystet for 7500 år siden. Krukkene ble brukt til å sile løpen fra ostemassen. (Foto: (Illustrasjon: Nature/Richard Evershed, University of Bristol, Storbritannia))
Ost og rødvin er mye, mye eldre enn fredagskosen og gullrekka på TV.
Men denne flaska blir rene ferskvaren sammenlignet med osterestene som nå er funnet i Polen av forskeren Richard Evershed og kollegene hans i Storbritannia, Polen og USA.
For 7500 år siden tok de første jordbrukere grep om juret, og lot melken sile ned i kar av keramikk.
Idag kan forskerne se rester av melkefett i skår fra de samme karene. Dette er de hittil eldste tegn på osteproduksjon, ifølge en artikkel i tidsskriftet Nature.
Silte vekk mysen
Karene er nemlig ikke tette. Små hull med diameter to til tre millimeter viser at de har vært brukt som en slags sil.
Sila ble brukt for å la mysen renne vekk. Mysen blir dannet når melka tilsettes løpe. Etter at mysen er rent fra, er kaseinet eller ostestoffet tilbake.
Oppfinnsom lagring
At både rødvin og ost er gamle næringsstoffer, er ikke tilfeldig. Begge deler er oppfinnsomme måter å få maten til å holde seg på, lenge før kjøleskap og dypfrysere.
Hvis saften begynner å gjære på flaska, hvorfor ikke gjøre en kunst ut av gjæringen?
Og hvis bakterier går løs på melka, hvorfor ikke bli venner med de snille bakteriene og dele maten med dem?
Tålte ikke melk
Men forskerne mener at de gamle ostemakerne hadde enda en god grunn til å yste.
Annonse
Osten inneholder nemlig ikke sukkerarten laktose. Den ble også silt fra med mysa.
Den gangen hadde våre forfedre i Europa ennå ikke vent seg til å drikke melk. De tålte ikke laktose. De var det som på fagspråk kalles laktose-intolerante.
Men ost tålte de. Og vi kan bare gjette oss til hvilke fyrige dufter de liflet nesene sine med.
