Sonden Mars Insight har vært på planetens overflate siden slutten av november 2018, og hovedoppdraget går ut på å undersøke hvordan den røde planeten ser ut på innsiden.

Ligner den på jorda, med flytende magma, jordskjelv og vulkaner, eller er den kald og død for lenge siden?

Lydbølger og bevegelser i jord- eller Mars-skorpa måles med et seismometer, og sist det ble målt med et seismometer på Mars' overflate, var da Viking 2-sonden prøvde på 1970-tallet. Det ga ingen gode resultater, men nå har forskerne fått nye målinger. Du kan lese mer om bakgrunnen for Insight-oppdraget på forskning.no

Siden februar i fjor har Insight lyttet til den røde planeten, og forskerne har fått klare målinger av 174 forskjellige hendelser. Forskerne ser at 20 av disse Mars-skjelvene var av en viss størrelse.

– Vi har ventet på dette oppdraget i så lang tid, så selvfølgelig er dette spennende, sier Stephanie Werner til forskning.no. Hun er professor ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk ved Universitet i Oslo, og er kjent med de nye resultatene fra Mars Insight.

Men hva disse skjelvene egentlig er for noe, er foreløpig uklart. Så hva kan det være?

Mye ukjent

Noe av målingene kan ligne på tektonisk aktivitet på jorden, ifølge forskningsartikkelen, som er publisert i tidsskriftet Nature Geoscience.

På jorden har vi aktive vulkaner, og plater som beveger seg på jordskorpa. Disse bevegelsene skaper store spenninger i platene som dytter på hverandre, som kan utløse jordskjelv. Disse skjelvene kan som kjent bli svært kraftige.

Denne typen aktivitet stoppet sannsynligvis opp - eller aldri eksisterte - på Mars for lenge siden, så hva kan ligge bak disse skjelvene?

To av de større, seismiske målingene på Mars har blitt sporet til formasjonene kalt Cerberus Fossae, rundt 1600 kilometer øst for Insights landingssted. Formasjonen har fått navnet sitt etter Kerberos, den flerhodede hunden som vokter portene til underverden.

Store sprekker

Her kan du se store, dramatiske sprekker i Mars-skorpen, og det kan ha fosset vann ut av disse sprekkene for et sted mellom to og ti millioner år siden, ifølge denne studien fra 2003.

– Målingene viser at det er noe som skjer der, sier Werner til forskning.no.

Hun forklarer at disse seismiske signalene kan henge sammen med gravitasjonseffekter, hvor Mars-skorpen blir strukket og påvirket av tyngdekraften fra sola.

En annen mulighet er at Mars-overflaten hele tiden blir varmet opp av solen om dagen, for så å fryse til igjen om natten. Dette kan få for eksempel stein til å sprekke opp og danne ras, som er en mulighet bak de seismiske signalene.

– Det kan være små bevegelser fordi det fryser og tiner. De seismiske signalene er ikke så kraftige, fordi det ikke er noen platetektonikk.

Til nå har Insight ikke registrert noe skjelv som er kraftigere enn størrelse 4, noe som er forventet. Hvis det dukker opp større skjelv mens Insight gjør målinger, kan det tyde på at det skjer noe ukjent under overflaten, men dette er ikke forventet ifølge Werner.

Meteorittnedslag på Mars kan også skape slike signaler, men forskerne har ikke sett noen klare tegn på nedslag i den siste perioden.

Werner forteller at Insight kan jobbe sammen med satellitter som går i bane rundt Mars, for eksempel MAVEN, for å finne ute mer om hva den faktisk måler.

Magnetfelt

Jorden har et magnetfelt, som blant annet beskytter atmosfæren vår mot kraftig stråling fra sola. Uten dette feltet hadde atmosfæren blitt skrelt av - en prosess som kanskje har skjedd på Mars, ifølge NASA.

Feltet lages sannsynligvis av en slags dynamo i jordens indre, som består av jordens kjerne og flytende metall rundt denne kjernen.

Mars har ikke et slikt magnetfelt i dag, men den kan ha hatt det for milliarder av år siden.

Insight målte et mye kraftigere magnetfelt på bakken enn forventet, basert på tidligere anslag for dette området. Dette tyder på lokale variasjoner, og gir forskerne et klarere bilde av hvordan magnetfeltet som er igjen på Mars ser ut.

Dette samsvarer med ideen om at Mars en gang hadde en aktiv dynamo, slik jorden har, og at rester av dette magnetfeltet kan sees i 3,9 milliarder gammel stein, som «lagret» planetens magnetfelt da de ble dannet.

Oppdraget skal fortsette i minst ett år framover, og det vil komme flere resultater fra dette oppdraget. Insight hadde også med seg et instrument som skulle måle blant annet temperatur i skorpa.

Dette instrumentet skulle banke seg selv flere meter under overflaten, men til nå har det ikke fungert, og instrumentet ligger fast på overflaten. Det siste forsøket har gått ut på å «hjelpe» denne sonden med en robotarm, men det har til nå ikke fungert.

Referanse:

Banerdt mfl: Initial results from the InSight mission on Mars, Nature geoscience 2020. DOI: 10.1038/s41561-020-0544-y . Sammendrag

Les også

Is, vann og metan: Dette har forskerne funnet ut om Mars det siste tiåret