Når mørket senker seg på Mars, kan nattekulden få snøen til å falle fra skyene. Lokale snøstormer kan nå helt ned til det røde støvet som dekker planeten.

Det har franske og amerikanske forskere analysert seg frem til ut fra en detaljert modell av atmosfæren om Mars. Modellen ble fôret med data fra de to Mars-satellittene Mars Global Surveyor og Mars Reconnaissance Orbiter.

– I deler av atmosfæren dannes det skyer av ispartikler. Forskerne har funnet ut at nedkjølingen av skyene gir en uventet turbulens i atmosfæren, som ellers er veldig rolig om natten. Det kan gi raske snøfall, forteller danske Christina Holstein-Rathlou, som er forsker ved Center for Space Physics ved Boston University i USA.

Her arbeider hun med data fra Mars-ferder, som hun bruker til å analysere dynamikken i planetens atmosfære. Hun har ikke selv vært involvert i denne studien.

Omtrent som på jorden

Forfatterne av den vitenskapelige artikkelen i tidsskriftet Nature Geoscience sammenligner fenomenet med små, lokale stormer på jorden – såkalte microbursts – som er kald, tett luft som transporteres ned mot bakken og tar med seg snø eller regn.

– Det er et nytt, spennende syn på en veldig spesifikk prosess. Forskerne har sett på skyene i en mindre skala enn vi hittil har gjort, og da dukket disse nye fenomenene opp, sier Holstein-Rathlou.

Det er ellers lite vanndamp i den tynne atmosfæren på Mars.

Hvis alt vannet i Mars-atmosfæren falt som regn, ville det bare bli et par mikrometer med nedbør. Likevel kan det dannes skyer av ispartikler, og det kan også falle snø fra dem.

Passer med Phoenix-målinger

Mars-forskere visste allerede at det kunne snø på Mars, men de regnet med at snøen ville falle ganske stille og rolig, ikke komme som en snøstorm.

– Modellen foreslår at det vi trodde var fint dalende snøfnugg, er mer som snøstormer, sier Holstein-Rathlou.

Det nye resultatet fra datamodellen passer godt med data fra Mars-landeren Phoenix. I 2008 viste lasermålinger fra Phoenix snøfall fra skyer fire kilometer oppe. Modellen leverer en overbevisende forklaring på de gamle målingene.

Snøen kan bli liggende

Den gangen kunne forskerne konkludere med at snøen fordampet før den nådde overflaten. I den nye modellen kan snøen nå helt ned til overflaten, men bare hvis den kommer fra lavthengende skyer en til to kilometer oppe.

– Skyene må henge veldig lavt, men da kan snøen nå overflaten. Om den blir liggende, kommer an på hvor på planeten og når på året det skjer. Og vi vet jo at det ligger is av vann ved polene, forteller Holstein-Rathlou.

– Den mekanismen som foreslås her, kan også ha vært med på å danne isbreer i nærheten av ekvator. Isbreene er i dag dekket av støv, noe som hindrer at de fordamper, noe de ville har gjort ellers, avslutter hun.

Referanse:

A. Spiga mfl: «Snow precipitation on Mars driven by cloud-induced night-time convection», Nature Geoscience (2017), doi: 10.1038/ngeo3008 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.