En gang vellet enorme mengder vann opp til overflata på planeten Mars. Det flommet ned i digre kratre, og fylte dem opp for en stakket stund, før innsjøene igjen tørket ut. Det tror i hvert fall nederlandske forskere, etter å ha lekt i sandkassa.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Panoramabilde over Mars, tatt av roveren Spirit da den stod på toppen av Husband Hill, 01. september 2005."
I løpet av de siste åra har millioner av detaljerte bilder strømmet inn fra ulike ekspedisjoner til planeten Mars. Mange av landskapene viser klare tegn på at det tørre, ugjestmilde terrenget en gang har flommet over av vann.
Ett slikt tegn er vifteformasjoner inne i kratre. Ulike forskere har funnet rundt 200 slike formasjoner, og nye blir oppdaget hvert år. Noen få av viftene er helt spesielle. De har en slags merkelige trappetrinn ned mot bunnen.
Men hvordan ble de til? Svaret på dette spørsmålet kan fortelle oss mye om hvordan vannet en gang flommet på den røde planeten. Skjønt veien mot svaret er langt fra enkel. Det finnes nemlig ingen slike trappevifter i naturen på jorda.
Vitenskapelig sandkasse
Den eneste måten forskerne kan finne ut hva som skjedde, er å eksperimentere med vann og sand, for å se hva som skal til for å gjenskape formasjonene.
"Forskerne prøvde å gjenskape trappeformede vifter, i et realt sandkasseforsøk."
Det er akkurat det amerikanske og nederlandske forskere har gjort. De har gravd et krater i en innendørs sandkasse for vitenskapsfolk, prøvd seg fram med flommer av vann, og klart å lage de eiendommelige viftene med trappetrinn.
Først da kunne de lage modeller for å beregne hva som egentlig har skjedd i 100 kilometer brede kratre på Mars.
- Når vannet flommer inn igjennom en kanal, eroderer det sedimentene. Vannet sprer seg ut og legger fra seg sedimentene som deltaer, og bygger trinn ned mot bunnen, sier Erin R. Kraal fra Virginia Tech University.
Hun har ledet undersøkelsene sammen med gamle kollegaer fra Utrecht University i Nederland.
Enorme flommer
Beregningene antyder at de kjempedigre vifteformasjonene kan ha oppstått bare i løpet av noen tiår, et temmelig kort tidsrom i forhold til de hundrevis eller millioner av år forskerne tror andre vannepisoder kan ha tatt.
"De karakteristiske trappeformede viftene dukket opp i sandkassa."
Det betyr at vannmengdene må ha vært enorme, tror forskerne. Volumet må ha tilsvart 10 års flyt i Mississippielva eller 100 års vannføring i Rhinen. Men flommen må ha vært en engangshendelse. Etter at vannet tørket inn, kan krateret aldri ha blitt fylt igjen.
- Vi tror vannet ble sluppet ut fra innsida av planeten, for eksempel som varmt vann som plutselig ble presset opp til overflata, sier Kraal.
Flomforsøkene i sandkassa var for øvrig satt opp etter modell av et tidligere forsøk som ansatte ved Utrecht University hadde lagd for studenter og elever.
E. R. Kraal, M. van Dijk, G. Postma & M. G. Kleinhans, Martian stepped-delta formation by rapid water release, Nature, årgang 451, 21. februar 2008, s. 973-977.
