ved Helt siden månelandingen i 1969 har mennesker hatt ambisjoner om å reise lengre ut i det vide verdensrommet.

Hvis vi i 1969, i romfartsteknologiens spede barndom, klarte å lande på månen bør vi vel ha kapasitet til å lande på vår røde naboplanet i Mars i år 2021? Hvorfor har vi ikke sendt mennesker til Mars?

Vi har spurt Svein-Erik Hamran, professor ved institutt for teknologisystemer ved Universitet i Oslo.

Han har sammen med NASA vært med å utvikle den nyeste roveren som patruljerer overflaten på Mars.

Her er fem grunner til at vi enda ikke har besøkt vår røde nabo.

1. Ingen investerer like mye i romfart som før

Romkappløpet mellom Sovjetunionen og USA førte til massive investeringer i romfartsteknologi på 1960-tallet.

Det brakte ikke bare amerikanerne til månen, det ga dem også et stort teknologisk forsprang. Under Apollo-programmet ble ny elektronikk og teknologi utviklet, som skulle komme til nytte i mange romreiser i senere tid.

– Kanskje allerede etter månelandingen kunne amerikanerne ha fortsatt å utvikle teknologien som kunne brakt oss til Mars , sier Hamran.

Hvis de hadde fortsatt å bruke den mengden penger på romfartsteknologi som de brukte under romkappløpet som resulterte i månelandingen, hadde vi nok allerede vært der, ifølge Hamran.

2. Utfordrende og dyr reise

Det er mange problemer å løse før vi kan sende mennesker til Mars. Planeten har verken oksygen i atmosfæren eller flytende vann. Det betyr at vi må ta med oss det vi trenger for å kunne overleve. Og det er veldig dyrt å sende stor last ut i verdensrommet.

— Dette er i utgangspunktet overkommelige problemer man har teknologien til å løse, men det koster veldig mye, sier Hamran.

Det å sende store mengder oksygen, mat og vann opp til mars, koster penger. Store penger. Og det må gjøres til riktig tid.

Selve reisen til Mars tar mellom syv og ni måneder. Mars bruker to jord-år på én runde rundt solen. Derfor tar det to år mellom hver gang Mars ligger på gunstig avstand fra oss for en reise dit.

Akkurat nå ligger Mars omtrent på motsatt side av solen for oss.

3. Vil påvirke menneskekroppen

I tillegg er det ikke godt å si hva som vil skje med menneskekroppen når den blir utsatt for vektløshet i så lang tid. Astronautene vil være utsatt for lav gravitasjon i ni måneder hver vei.

I tillegg må de vente minst to år før Mars ligger i gunstig posisjon igjen, hvis de har tenkt til å reise tilbake til jordkloden.

Når du er vektløs trenger ikke musklene å jobbe mot tyngdekraften for å holde kroppen oppe. Derfor blir astronauter ofte svakere etter at de har tilbrakt lang tid i rommet.

Det er gjort noen studier på romstasjonen på hvordan kroppen påvirkes av så svak tyngdekraft over tid, men vi vet rett og slett ikke sikkert hva som kan skje i løpet av flere år i vektløs tilstand, ifølge Hamran.

4. Ubeboelig overflate

Det er ikke nødvendigvis så mange geologiske farer ved å oppholde seg på Mars. Det er verken jordskjelv eller aktive vulkaner på planeten, men det er med faste, jevne mellomrom kraftige støvstormer som feier over overflaten.

Når slike stormer inntreffer må astronautene holde seg innendørs. De må da ha bygget noe som kan gi dem ly fra stormen. Det er enklere sagt enn gjort når du er to år unna nye materialer hvis noe går galt, forklarer Hamran.

Astronautene vil også bli utsatt for sterk stråling fra både sola og verdensrommet, under reisen til og oppholdet på Mars.

Temperaturen på overflaten kan variere mellom under hundre minusgrader eller behagelige 20 plussgrader, avhengig av årstid og hvor på planeten man befinner seg.

Roverne som er sendt til Mars har pleid å lande rundt planetens ekvator, der det ofte er best forhold. Men her er det heller ikke is eller vann som kan gi ressurser til astronautene.

– Marginene på Mars er veldig små, det skal lite til for at noe går galt, sier Hamren.

5. Trenger ikke mennesker på Mars for å undersøke muligheter for liv

Selv om vi har brukt store summer på å sende rovere til mars, er det ingenting sammenliknet med hva det ville kostet å sende et menneske.

Maskinene gjør også mye av det samme et menneske ville kunnet gjøre på den røde planeten, samtidig som fjernstyrt teknologi og robotikk utvikles med stormskritt på jorda, ifølge Hamran.

Han tror at de fjernstyrte roverne kan bli mye mer avanserte i fremtiden.

Langs polene på Mars er det frossent vann, og man mistenker til og med at det finnes flytende vann lenger sør. NASA jobber i disse dager med et nytt instrument de kaller for «Ice Mapper» som forsøker å kartlegge isen på Mars, ved hjelp av fjernstyrte radarer.

– Jeg ser vel ikke direkte noen stor grunn til at en menneskelig ekspedisjon til Mars skulle kunnet forbedre vårt liv på jorda, sier Hamran.

Den nye roveren Perseverance, som Hamran selv har vært med å utvikle, kjører for øyeblikket rundt på Mars, og samler inn steinprøver. Dette blir en av de første muligheten vi har til å få fysiske prøver fra Mars tilbake til jorden slik at vi kan analysere dem.