"Terrengbilene" Spirit og Opportunity og romsonden Mars Express er fortsatt i arbeid. Forskere fra prosjektene har møtt hverandre og slått fast hva de nå vet om vår røde naboplanet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Mars Express. Illustrasjon: ESA"
De oppdagelsesreisende robotene arbeider på overtid. Europeiske Mars Express fikk på sin side forlenget oppdraget sitt for ett år siden, og sender fortsatt bilder og data, foreløpig fram til nyttår 2006.
De to amerikanske “terrengbilene” Spirit og Opportunity vil heller ikke ta kvelden. Opportunity landet på sletta Meridiani Planum rett sør for ekvator første juledag 2003.
Spirit landet ved Gusev-krateret på motsatt side av Mars ni dager seinere. Siden den gang har begge vist oppsiktsvekkende god utholdenhet.
Vår på Mars
Solcellene til Spirit slikker nå sol etter en lang og kald Mars-vinter. Sonden sleper ett av de seks hjulene etter seg og må unngå bratte bakker og løs sand, men skal fortsette for fullt når lyset vender tilbake og fyller opp batteriene med solenergi.
"Victoria-krateret med sporet til Opportunity tegnet i gult. Bilde: NASA"
Opportunity ruller sakte men sikkert mot krateret Victoria, 730 meter i diameter og det største som noen gang er studert på nært hold.
Kjøretøyene har nå vært i drift i to år og ni måneder. Opprinnelig levetid var beregnet til tre måneder!
Nytt år på overtid
I oktober vil forskerne miste radiokontakt med kjøretøyene. Dette er som ventet. Mars forsvinner nemlig bak sola og blir ute av syne sett fra jorda.
Men etter noen uker i ensomhet mottar kjøretøyene nye radiosignaler med kommandoer fra jorda. Da vil Spirit og Opportunity legge ut på nye oppdagelsesreiser i enda ett år.
Forskere som har arbeidet med de tre romfartøyene har nylig møtt hverandre og sammenlignet data.
I dagens utgave av tidsskriftet Science presenterer de hva vi nå vet om planeten Mars.
En våt fortid
Mars Express har hatt det store overblikket. OMEGA-spektrometeret splitter lyset fra Mars i sine enkelte farger. Forskerne kan tyde disse fargespektrene og gjenkjenne “lys-signaturen” til de forskjellige mineralene som utgjør bergarter.
"Bildet viser Apollinaris-vulkanen nær landingsstedet til Spirit. Her ser vi både rester av vulkanismen og meteorkratere fra de tidligste tider på Mars. Foto: ESA/Mars Express"
Mange steder fant OMEGA fyllosilikater, i slekt med glimmerstein på jorda. Fyllosilikatene ble dannet tidlig i den geologiske historien til Mars, for over fire milliarder år siden.
Det spesielle med fyllosilikater er at de kan bli dannet når vann er til stede. Altså kan Mars ha hatt en tidlig periode med flytende vann.
Når kjøretøyet Opportunity kommer fram til det store krateret Victoria, kan forskerne lære enda mer. De fleste kraterne ble laget av meteorittnedslag i denne tidlige perioden. Kraterne er som kikkehull ned i den våte fortida til Mars.
Da lavaen flommet
Annonse
For fire milliarder år siden begynte lavaen å sprute på Mars. Vulkaner spyttet svovel, og svovelen laget sure bergarter. Fortsatt var det vann på Mars. Vannet ble også surt, omtrent som når svovelrøyk fra fabrikker lager sur nedbør på jorda.
I dette sure vannet kan liv ha oppstått, tror forskerne. Derfor er det spennende at OMEGA fant svovelholdige mineraler nettopp der Opportunity landet.
OMEGA fant også mineralet hematitt. Hematitt kan blant annet lages ved at det felles ut fra stillestående vann.
"Små kuler av hematitt fotografert av Opportunity. Foto: NASA"
Kjøretøyet Opportunity har studert de svovelholdige bergartene og hematitt på nært hold. I Eagle-krateret fant Opportunity små kuler av hematitt, fire til seks millimeter i diameter. Slike småkuler tyder på at steinen en gang har vært våt.
Opportunity så også at steinlagene hadde en form som tydet på at de var avleiret i flytende overflatevann.
Spirit fulgte opp disse funnene. I høydedraget Columbia Hills fant Spirit mineralet goethitt. Goethitt er et enda sikrere tegn på vann enn hematitt.
Vulkanutbruddene dekket Mars med store sletter av lava. Da disse slettene størknet for tre og en halv milliard år siden, døde planeten Mars langsomt ut, både geologisk og kanskje også biologisk - hvis det noensinne har vært liv der.
Gammel rust
Langsomt ble oksygenforbindelser i atmosfæren bundet til overflaten.
Mars rustet bokstavelig talt, og basaltlavaen på slettene fikk den røde fargen som har gitt Mars tilnavnet “den røde planet”.
"Jernoksider eller rust har gitt Mars den rødlige fargen. Her et bilde fra Opportunity som viser framspring som kan ha blitt dannet av vann. Foto: NASA"
Det var slik rødlig basaltlava som kjøretøyet Spirit landet i den 4. januar 2004. På fotografier ovenfra så området spennende ut. Gusev-krateret hadde noe som så ut som en gammel tilførselskanal der det kunne ha rent vann.
"Polkallottene til Mars vokser om vinteren, og inneholder både kullsyreis og vannis."
Men det var først da Spirit kjørte to og en halv kilometer videre til høydedraget Columbia Hill at den fant hva den lette etter: spor etter vann. Det viser hvor viktig det er å kunne styre romsondene fra jorda og forandre planene etter hvert.
Annonse
Ekspedisjon til isødet
Både Spirit og Opportunity landet like ved ekvator på Mars. Der skinner sola høyt på himmelen og kan lade batteriene slik at bilene kan kjøre rundt i landskapet.
Nå skal en av polene til Mars undersøkes nærmere. Og der finnes det helt sikkert vann fortsatt.
Polkalottene til Mars er hvite. De består av frosset karbondioksid og frosset vann. I 2002 oppdaget romsonden Mars Odyssey store mengder frosset vann under overflaten på den nordlige arktiske sletta.
"Phoenix på Mars. Illustrasjon: Phoenix Mission, University of Arizona"
I august 2007 skal en ny romsonde skytes opp fra Cape Canaveral i Florida med kurs for Mars. Etter ti måneder underveis skal romsonden Phoenix lande nær nordpolen.
En gravearm skal hente stein og forhåpentligvis frosset vann inn i romsonden for analyse.
Phoenix kan ikke kjøre rundt på overflaten som Spirit og Opportunity, men vil ta bilder og samle kunnskap om et område på Mars der det ennå er vann, og kanskje - men bare kanskje - mikroskopiske former for liv.
