Forskere har nå bestemt hvor den nye roveren skal lete etter vann. Illustrasjonen viser ExoMars-roveren med den russiske landingsplattformen i bakgrunnen. (Illustrasjon: ESA)
Her skal forskerne lete etter vann på Mars
I 2021 skal en ny rover skal lete etter vann og liv på Mars. Nå vet vi hvor.
For cirka fire milliarder år siden hadde Mars store hav og en mye tykkere atmosfære enn i dag. Klimaet var mildt og landmassene hadde både innsjøer, elver og naturlige kanaler.
Utviklet liv seg i vannet på vår røde naboplanet? Finnes det fortsatt vann under overflaten på Mars? Er det liv der?
Det skal den nye ExoMars-roveren gi nærmere svar på.
ExoMars er et samarbeid mellom den europeiske romorganisasjonen ESA og den russiske romorganisasjonen Roskosmos.
Mellom 25. juli og 13. august 2020 skytes ExoMars sin rover opp, sammen med en russisk landingsplattform. Landingsplattformen skal måle været og andre atmosfæriske forhold nede på bakken.
Mineraler dannet i vann
I 2013 inviterte ESA forskningsmiljøer over hele Europa til å komme med forslag til det beste stedet å lete etter vann og liv på Mars. Åtte mulige steder ble tatt ut. De ble så redusert til fire og deretter til to.
Siden 2017 har planetforskerne fra ESA analysert og vurdert to steder på Mars. Nå har valget falt på Oxia Planum.
Oxia Planum ligger nord for ekvator på Mars. (Foto: NASA/JPL/USGS)
Oxia Planum ligger nord for ekvator på Mars, i et område der vann en gang strømmet i mange naturlige kanaler fra høylandet i sør til slettelandet i nord.
Målinger fra bane viser at området har geologiske lag med mineraler som er rike på leire og som ble dannet i vann for cirka fire milliarder år siden. Finnes det fossile spor av liv her?
Disse mineralene er også typiske for det som finnes rundt hele regionen og vil kunne si noe om forholdene på global skala da de ble dannet.
Må være trygt og flatt
Området som rovere skal lande og jobbe i må altså ha flere vitenskapelig interessante steder hvor kjøretøyene kan komme til og bore etter prøver.
Siden en rover må kjøre rolig og forsiktig, kan disse stedene ikke ligge for langt unna landingsområdet.
Men en rover har ikke bare vitenskapelige og utstyrsmessige begrensninger til landingssted. Det må også være trygt for et romfartøy å lande på.
ExoMars-roverens landingssted Oxia Planum på Mars i detalj. (Grafikk: IRSPS/TAS; NASA/JPL-Caltech/Arizona State University)
Fremme i Mars sin atmosfære vil romfartøyet til ExoMars-roverens bremse seg selv ned ved hjelp av fallskjermer. Det betyr at landingsstedet ikke må ligge for høyt slik at romfartøyet ikke får nok tid til å bremse ned farten.
Landingsstedet må også være flatt, uten skrenter, klipper, kampesteiner eller løst materiale som kan skli. Dette gjør Oxia Planum ideelt for undersøkelsene.
Planetforsker og professor ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo, Stephanie Werner, er med i arbeidsgruppen som har tatt ut landingsstedet for ExoMars-roveren.
Nå skal ESA selv vurdere landingsstedet i Oxia Planum og begynne å ta ut plassene mer detaljert hvor ExoMars-roveren skal jobbe.
Til å se under overflaten med har roveren Wisdom, en georadar som er laget av Forsvarets forskningsinstitutt.
ExoMars-roveren og dens instrumenter er under full bygging og testing. Laboratoriet på roveren, som skal analysere prøvene som blir tatt med boret, testes nå under samme forhold som på vår røde naboplanet.
