Arnold Schwarzenegger viste oss hvordan terraforming skal gjøres allerede i 1990. (For de av oss som fortsatt husker filmperlen Total Recall.) Men den gangen var det så klart bare snakk om science fiction.

Les også:

Vann på Mars: Hva betyr det?

I de siste åra har ideen imidlertid begynt å sive over fra fiction til science. Ikke minst i kjølvannet av Elon Musks Marsfeber og flere nye funn av vann og is på den røde planeten.

• Les mer: – Planen oppleves nesten umulig

Og denne uka dukket temaet opp i vitenskapstidsskriftet Nature Astronomy. Her vurderer forskerne Bruce Jakosky og Christopher Edwards mulighetene til virkelig å endre Mars slik at den ligner med på jorda.

Trykk og temperatur

Det er nok litt for mye å håpe at Mars kan endres så voldsomt at et menneske bare skal kunne jumpe ut av romskipet og trekke pusten. Men et par vesentlige forandringer kunne gjort stedet mye enklere å oppholde seg på, skriver Jakosky og Edwards.

• Les også: Til månen, Mars og bortenfor

For det første hadde det vært svært nyttig å øke trykket på overflata slik at folk kunne bevege seg der uten trykkdrakter.

Og for det andre ville det vært veldig praktisk å heve temperaturen såpass mye at det kan finnes flytende vann på overflata.

Les også:

Kommentar: – Det viktigste mennesket på planeten akkurat nå

Begge disse tingene kan oppnås på samme måte: Å skaffe planeten en skikkelig atmosfære.

Gassene vil øke trykket på overflata, slik jordas luft gjør. Og de vil kunne skape en drivhuseffekt som etter hvert øker temperaturen.

Men hvilke gasser er det egentlig snakk om og hvor skal de komme fra?

Store mengder CO2

Jakosky og Edwards mener den eneste brukbare gassen det går an å lage i store mengder på Mars, er CO2. Det finnes nemlig ganske store mengder av stoffet på ulike deler av overflata. Spørsmålet forskerne nå tar for seg er:

Er det nok CO2? Og mer spesifikt – er det nok CO2 som lar seg flytte fra overflaten til atmosfæren?

Forskerne summerer opp beholdningen:

• Deler av iskappene i polarområdene er lagd av frossen CO2.
• Det kan også finnes CO2 i vannisen på polene, i såkalt klatrat. Det betyr at molekyler av CO2 er fanget inne blant vannmolekylene i isstrukturen.
• Grus og sand på overflata har absorbert CO2.
• CO2 finnes i karbonholdige mineraler, for eksempel i området Nili Fossae.

Det høres jo bra ut. Men når man begynner å se på detaljene, tårner problemene seg opp, ifølge Jakosky og Edwards.

For lite og for vanskelig

For det første er det rett og slett ikke nok CO2 til å lage en skikkelig atmosfære. Særlig ikke når man tar i betraktning at CO2 hele tiden lekker ut i verdensrommet og forsvinner.

For det andre vil det ikke være mulig å gjøre om CO2-et som faktisk finnes til gass.

• Les også: Slik vil forskere lage oksygen på Mars

Vi ville nok klart en del. En rekke sprengladninger i CO2-avleiringene i polområdene vil for eksempel kunne fordampe betydelige mengder av stoffet.

Eller vi kan bruke eksplosjoner til å blåse opp støvskyer som så regner ned over store områder av is. Støvet gjør isen mørkere, slik at den lettere smelter i sola.

Da er det verre å skulle varme opp store deler av planetens overflate for å drive CO2 ut av stein og sand.

Oppgaven er umulig, konkluderer Jakosky og Edwards. I hvert fall ikke med dagens teknologi.

Men hvem vet.

Som vi husker fra Total Recall kan man aldri utelukke at utenomjordiske allerede har mekket til et system som står klar til å sprute ut en hel atmosfære på kortere tid enn Arnold trenger for å krepere uten romdrakt.

Bare vi finner på-knappen.

Referanse:

B. M. Jakosky & C. S. Edwards, Inventory of CO2 available for terraforming Mars, Nature Astronomy, juli 2018.