David og Goliat på elektronisk arena

Slit, usikkerhet, gratisarbeid, industrielle mengder kaffe... Gründerens hverdag sto i sterk kontrast til jobben i en statlig monopolbedrift. Men så ble resultatet firmaet og nettleseren Opera, som med Opera Mini nylig tok spranget fra PC til det generelle mobiltelefonmarkedet.

Å holde fokus på ett produkt - nettleseren - er noe av det som ligger bak suksessen med Opera. Fra 1994 har det norske firmaet kapret millioner av kunder i flere titalls land på et krevende marked, hvor Bill Gates og Microsoft fortsatt troner på toppen.

- Selv om målet ikke er å ta innersvingen på Microsoft, har vi et mål om i alle fall å bli en god nummer to innenfor desktop, sier gründer og daglig leder Jon Stephenson von Tetzchner.

Opera for PC har allerede vært på banen i snart ti år. Firmaet har også hatt en nettleser for avanserte mobiltelefoner i flere år.

En nettleser - “browser” på godt engelsk - er kort fortalt en motor som gjør det mulig å vise og kjøre online applikasjoner på Internett. Nylig slapp bedriften en tilsvarende nettleser, Opera Mini, som gjør det mulig for alle mobiltelefoner å “gå på nettet”. De første reksjonene er helt klart positive.

Ryddesjau

- Hvordan begynte dette løpet, som nærmest kan karakteriseres som en Davids kamp mot Goliat?

- Vi var en gruppe forskere som interesserte oss for Internett ved Telenor Forskning på Kjeller. Vi etablerte faktisk Norges første webserver, som også var blant de 100 første i verden. Det skjedde i 1992 og for folk flest i Norge var www den gang bare et fantasifullt fremmedord.

- Til å begynne med var det for eksempel en oppgave å lage konverteringsløsninger, siden dataverdenen besto av en rekke forskjellige teknologiske plattformer og ikke-konvertibel programvare, sier Tetzchner.

- Etter hvert satte vi mer fokus på nettleserne, som vi mente varierte sterkt. Nettleseren Mosaic, for eksempel, fungerte bra på Unix, men dårlig på Windows. Her måtte det gå an å rydde opp, tenkte vi. Dermed oppstod ideen om å lage noe nytt, som etter hvert skulle bli Opera.

For alle

Verdigrunnlaget bak Opera er kort fortalt at nettleseren skal kunne bli allemannseie, enten gratis eller til en rimelig penge. Brukergrensesnitt og brukervennlighet er viktig for Tetzchner. Han ville lage en nettleser som alle kan bruke - uansett forutsetninger og hva slags datamaskin man har.

"Jon Stephenson von Tetzchner. høyre>- Jeg liker ikke å ekskludere folk. Noe av det fineste jeg kan oppleve er når folk som normalt ville være forhindret fra å bruke Internett kan gå på nettet nettopp på grunn av Opera, mener Tetzchner. Han legger til at Operas grensesnitt er slik at alle funksjoner kan utføres bare ved hjelp av taster. Nettleseren har for eksempel en funksjonell gruppering av tastetrykk som gjør at folk med sterke handikap også kan bruke nettleseren. *- Jobben som forsker i Telenor måtte ha vært både trygg og forutsigbar. Var det et tøft valg å ta spranget ut og stå på egne bein som gründer?* - Egentlig ikke. Opera-konseptet hadde begynt å ta form. Vi trodde på det. Telenor sto den gang midt i en stor omlegging og liberalisering av telesektoren og ønsket ikke å satse på et nytt produkt. - Da konsernet hadde tatt denne beslutningen, ga de oss en sjanse og lot oss ta med kompetansen og rettighetene ut og starte et eget firma, sier Tetzchner. - Noen veldig økonomisk risiko lå det ikke i det. Vi fikk også en retrettmulighet til Telenor. Det kunne jo ikke gå verre enn at vi måtte gi opp og tusle tilbake med halen mellom beina, selv om det hadde vært et stort antiklimaks.
"Jon Stephenson von Tetzchner. høyre>- Jeg liker ikke å ekskludere folk. Noe av det fineste jeg kan oppleve er når folk som normalt ville være forhindret fra å bruke Internett kan gå på nettet nettopp på grunn av Opera, mener Tetzchner. Han legger til at Operas grensesnitt er slik at alle funksjoner kan utføres bare ved hjelp av taster. Nettleseren har for eksempel en funksjonell gruppering av tastetrykk som gjør at folk med sterke handikap også kan bruke nettleseren. *- Jobben som forsker i Telenor måtte ha vært både trygg og forutsigbar. Var det et tøft valg å ta spranget ut og stå på egne bein som gründer?* - Egentlig ikke. Opera-konseptet hadde begynt å ta form. Vi trodde på det. Telenor sto den gang midt i en stor omlegging og liberalisering av telesektoren og ønsket ikke å satse på et nytt produkt. - Da konsernet hadde tatt denne beslutningen, ga de oss en sjanse og lot oss ta med kompetansen og rettighetene ut og starte et eget firma, sier Tetzchner. - Noen veldig økonomisk risiko lå det ikke i det. Vi fikk også en retrettmulighet til Telenor. Det kunne jo ikke gå verre enn at vi måtte gi opp og tusle tilbake med halen mellom beina, selv om det hadde vært et stort antiklimaks.

Produktet som nettverkbygger</p> <p> Tetzchner er ingen seriegründer som hopper av og på trender i takt med børskurvene. Langsiktighet er viktig.</p> <p> - Vi tok et skritt av gangen, vi holdt fokus - det var en webleser og ikke noe annet vi skulle lage. På tvers av programvare og teknologiplattformer, enten det gjelder PC, Mac, mobiltelefon, TV eller håndholdt PC.</p> <p> - Da vi lanserte Opera i 1996 ble det raskt klart at vi hadde møtt et behov i markedet. I løpet av få år ble leseren lastet ned av flere millioner brukere i mer enn 30 land.</p> <p> Nettverkbygging er viktig når man ønsker internasjonal vekst. Her har Opera satset bevisst, og har for tiden 12 personer som jobber med kommunikasjon, fem av disse innenfor PR.</p> <p> - Vi har solide og personlige relasjoner til journalister og analytikere over hele verden. Opera er kjent i bransjen for å ha oppnådd unike resultater på grunn av PR-arbeidet og måten vi jobber på gjennom relasjonsbygging, sier Tetzchner.</p> <p> I dag får Opera omtale i internasjonal allmennpresse og fagpresse og folk kommer virkelig langveisfra og søker jobb i bedriften.</p> <p class=”>Penger

- Dere har ikke brukt for eksempel EUs forskningsprogrammer som brekkstang til internasjonalisering?

- Jeg skjønner at mange forsøker den muligheten. Vi hadde ikke behov for det. Deltakelse i de store EU-programmene kan dessuten medføre mye papirarbeid. Vi har i stedet villet bruke tid på selve produktet vårt.

- Tjener Opera penger i dag?

- Ja, det har vi gjort i flere år, selv om det også har vært magre år innimellom.

- Hvordan tjener dere penger på en nettleser som er gratis?

- På hovedsakelig to måter: Vi har en nettleser som er gratis, hvor vi får inntekter fra reklame og annonser. Vi har også en nettleser for dem som ikke ønsker reklame, som det koster penger å lisensiere.

Dårlig næringspolitikk

Apropos penger: Ingen gründere har et nøkternt forhold til penger. Enten har man for lite av dem, eller så dunster det lille man har bort i skatter og avgifter. Tetzchner har også et par ord å si om penger og norsk næringspolitikk. Han er ikke særlig fornøyd med dagens skattesystem.

- Delingsmodellen for aksjeselskaper gir en for hard beskatning av eiere som er ansatt i sitt eget AS. I 1998 hadde vi en god omsetning etter å ha gått på sparebluss i lang tid. Men på grunn av den harde beskatningen ble det nærmest ingen ting igjen, verken til lønn eller investering i selskapet.

- En annen hindring er formueskatt og eiendomsskatt. Når man eier et selskap som, for eksempel på grunn av børsnotering, stiger i verdi, kan formueskatten bli så stor at man må selge aksjer for å kunne betale den.

- Det kan ikke være riktig at man må selge seg ut av et selskap man er i ferd med å bygge opp, for å kunne betale skatt. Dette kan i verste fall tvinge en gründer konkurs.

- Den aller verste hindringen er kanskje skatt på aksjeopsjoner. Opsjoner er et middel for å få ansatte til å føle tilhørighet til bedriften. Gjør selskapet det bra blir opsjonen mye verdt og gjør selskapet det dårlig, blir de lite verdt.

- Dessverre er det slik at den som tjener mest hvis det går bra, er Staten. Jeg skulle gjerne sett en kraftig endring i skattlegging på opsjoner. Som del av avtalen bør opsjonene være lange og bare skattes ved salg av aksjen.

Gode fremtidsmuligheter

Tetzchner ser fortsatt mange muligheter for IKT-bransjen i Norge, til tross for at mange børsballonger har sprukket de siste årene. I fremtiden kommer internett til å “være overalt”, tror han, men i stadig mindre grad knyttet til tradisjonelle PCer.

- Det vil komme små maskiner og “duppetingser” man kan ha med i lomma eller veska. Fra disse vil man kunne samle informasjon, kommunisere eller utføre store deler av dagens gjøremål.

- De lette systemene er på vei inn. Snart er det slutt på den tiden da man må ha med seg PC med Word og Excel eller andre tunge programmer, dersom man ønsker å surfe eller jobbe utenfor kontoret, spår Tetzchner.

- Har dere noen nye produkter i ermet?

- Det er Opera som er vårt produkt, og vi ser hele tiden etter nye anvendelsesmåter. Vi har ingen planer om å utvikle helt annerledes produkter. Opera Mini, den nye nettleseren vår for mobiltelefoner, er et godt eksempel på at mulighetene er mange og at vi er på riktig vei, avslutter Tetzchner.

Powered by Labrador CMS