Annonse

Steng universitetet - hva så?

For 250 år siden var Kongsberg et eksempel på hvordan høyere utdanning og næringsliv ble koblet sammen for å få til en best mulig utnyttelse av norsk fjell. Kongsberg driver fortsatt høyteknologisk industri, men koblingen mot universitetene er liten.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

På et møte mellom Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og sentrale industriledere på Kongsberg for en tid siden, ble utfordringen gitt til UiO på denne måten:

- Dersom universitetet skulle bli nedlagt i morgen, ville vi ikke merke det!

- Det er selvsagt satt på spissen. Men det forteller at det gradvis har åpnet seg en kløft mellom oss - det vil si det mer klassiske universitet - og næringslivet. Næringslivet tror ikke vi kan bidra med noe, og vi har lenge hatt en tendens til å se på alt som lukter av kommersiell virksomhet med dyp skepsis. Det har skapt en avstand som vi ikke er tjent med og nå ønsker å fjerne, sier professor og forskningsdekanus Anders Elverhøi ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo (UiO).

Han har selv tilhørt skeptikerne. Som “barn” av den akademiske 1968-bevegelsen, var det ikke næringslivet han var mest opptatt av. Universitetet skulle ikke belemres med kremmerånd, men gi en fri, kritisk og uavhengig korreks til samfunnsutviklingen.

I dag er vinden en annen.

I samme ærend

Utviklingen ved fakultetet og instituttene tilsier at det på det naturvitenskapelige området ikke lenger er noe grunnleggende skille mellom grunnforskning og anvendt industri- og samfunnsrettet forskning, mener Elverhøi.

- Skal universitetet hevde seg i konkurransen om studentene, offentlige forskningsmidler og samarbeidsprosjekter med industri og næringsliv, må vi rett og slett jobbe tettere sammen med næringslivet. Vi må ha møteplasser og muligheter til å gjennomføre prosjekter sammen, sier han.

Poenget er ikke å late som om det ikke er noen forskjell på Akademia og næringslivet. Det er det, og det skal det være. Men poenget er å etablere møteplasser hvor begge typer kompetanse kan brukes til å løse et større problem.

- For i bunn og grunn har vi jo et felles mål - å arbeide for samfunnets beste.

Ormen Lange

Elverhøi bruker utbyggingen av gassfeltet Ormen Lange som eksempel på fruktbart samarbeid.

Ormen Lange er Norges nest største gassfelt og ble påvist ved boring av Norsk Hydro i 1997. Gassfeltet ligger på ca. 900 meters vanndyp, inne i rasgropa etter “Storegga-raset”. For 8000 år siden raste det ut et enormt område fra kanten av den norske kontinentalsokkelen ved Storegga.

- Et spørsmål Norsk Hydro måtte ha svar på før de kunne begynne å prosjektere utbyggingen av feltet, var om det er sjanser for et “nytt Storegga-ras”. Dette spørsmålet gikk norske universitetsforskere (geologer/geofysikere, fysikere, geoteknikere osv.) løs på i samarbeid med industriens forskere og forskere fra instituttsektoren Fram til i dag har det ikke kommet opplysninger eller forskningsresultater som skulle tilsi muligheter for nye ras i utbyggingsområdet for Ormen Lange, sier Elverhøi

- Dette er et stjerneeksempel på et godt samarbeid mellom universitets forskning og industri.

Intellektuelle stunt

Elverhøis modell for samarbeid er kort fortalt denne:

Universitetet og industrien representerer hver sin kunnskapsakse. Men det finnes en rekke problemer som best kan løses ved at man lager en bukt på aksene, slik at de berører hverandre og danner en møteplass for samhandling.

- Vi kan gjerne kalle det et “intellektuelt stunt”. Det handler om prosjekter hvor man møtes og tvinges til å tenke nytt for å løse et felles problem. Når prosjektet er avsluttet, går man tilbake til sitt eget miljø, men da har man fått tilført ny kunnskap og nye måter å tenke problemløsning på.

En annen form for møteplasser er seminarer, møter og konferanser. Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO har Elverhøi og kollegene ganske nylig tatt initiativ til det man kaller industridager.

- Dette er seminarer hvor vi inviterer industri og næringsliv til å drøfte problemstillinger og fagområder som kunne gi grobunn for samarbeid. På denne måten ønsker vi å vise at universitetet på ingen måte lenger er noen lukket verden, men en kilde til kunnskap og innovasjon i samfunnets interesse, sier Elverhøi.

Offentlig ansvar

Men han innrømmer at det kan være tungt å etablere samarbeidsprosjekter mellom Akademia og næringslivet.

- Det koster både tid og penger, noe som kan være en knapp ressurs i begge leire. Jeg mener derfor at det offentlige bør se et ansvar her og sette av noen midler til å danne slike fellesprosjekter mellom forskning og næringsliv. Det finnes utallige muligheter til å gjøre slike intellektuelle stunt, dersom man leter, sier Elverhøi.

- Det finnes også en rekke personer både i universitetsmiljøene og i næringslivet som er interessert i slikt samarbeid. Denne unike muligheten burde vi utnytte for å ruste oss mot en fremtid som kan bli ganske annerledes når olje- og gassreservoarene begynner å tømmes.

Powered by Labrador CMS