Dette er bare ett av mange eksempler på hva de nye mobiltjenestene kan gi oss dersom det prosjektet Telenor og Radionor Communications nå er i gang med, blir en suksess.

Vi snakker om det som på godt fagspråk kalles “push-tjenester”, det vil si at mobiltelefonen mates automatisk med informasjon med utgangspunkt i hvor man befinner seg.

- Informasjon om hvor brukeren er på et bestemt tidspunkt, kan gi oss helt nye muligheter til å bruke mobiltelefonen som kilde til skreddersydd informasjon, sier forskningssjef Hans-Christian Haugli i Telenor.

- Ved hjelp av dette nye systemet kan vi lokalisere hvor folk er innendørs og på den måten gi dem informasjon de trenger der og da. Det dreier seg om en slags innendørs parallell til GPS, som jo ikke virker inne i bygninger.

Testing mot brukere

En forløper for prosjektet var et forsøk som ble gjort i Nidarosdomen. Her kunne publikum få en mikrobrikke - en posisjoneringstag - som man kunne ha i lommen. Den fortalte hvor i kirken man var, og det gjorde det mulig å sende meldinger til turistenes mobiltelefoner i forhold til hvor de befant seg.

Sto man for eksempel foran alteret, kunne en melding på mobilen fortelle litt om alterets historie og symbolikk.

Ulempen ved dette systemet var at det krevde en del manuelt arbeid. Først måtte brukeren låne en tag ved ankomst og registrere mobiltelefonnummeret sitt og til slutt levere tagen tilbake.

I mellomtiden måtte en operatør sammenholde tag-numre og mobilnumre og passe på å sende den riktige informasjonen til riktig tid.

- Dette skapte mye plunder, og vi spurte derfor om det går an å utnytte SIM-kortet i mobiltelefonen til dette? På et møte med Trondheimsbedriften, Radionor, ble vi enige om å forsøke det, og vi besluttet å lage 50 prototyper av denne nye generasjonen med SIM-kort.

- Etter at vi nå har fått utviklet teknologien, er det brukerne og bruksmåtene som står i fokus, sier Haugli og legger til at Telenor og Radionor sammen har patentsøkt det nye konseptet.

- Så vidt vi vet er det ingen andre i verden som har gjort noe liknende, og dette er etter vår kjennskap pr i dag verdens minste radiosystem med integrert antenne basert på det som kalles 802.11b-standarden.

Vellykket ved Fredssenteret

Integrert på det nyutviklede SIM-kortet er det plassert en såkalt WLAN-sender (wireless local-area network). Informasjon sendes fra SIM-kortet til en WLAN-infrastruktur. Rekkevidden er under gunstige forhold ca 50 meter.

Dersom man skal ha dekning på et stort område, for eksempel innenfor en bedrift eller et sykehus, kan det løses ved et nettverk av slike WLAN-antenner.

Teknologien har vært utprøvd ved Nobels Fredssenter i Oslo med stort hell, forteller Haugli. Når guidene med sitt følge kommer inn i et rom, får de melding på mobilen om det er noe spesielt de skal informere publikum om, for eksempel et jubileum eller annen informasjon som endrer seg med kalenderen.

Man kan også tenke seg at en gruppe har brukt lengre tid enn planlagt og at guiden får beskjed om å skynde seg for at det skal bli plass til den busslasten japanske turister som står og venter på trappen.

Større sikkerhet

I tillegg til å vite hvor brukeren befinner seg, vil det i mange tilfeller også være viktig å vite hvor lenge personer oppholder seg på et sted, mener Haugli.

- Hvis man for eksempel på et oljeraffineri vet at det tar 12 minutter å stenge ti viktige kraner, og registrerer at en operatør bare har oppholdt seg på området i sju minutter, kan man gå ut i fra at noe har gått galt. På den måten kan man bruke teknologien til å øke sikkerheten og forhindre uhell.

I det sivile liv, er det selvsagt en forutsetning at brukerne selv man kan skru av for slike tjenester, ellers ville det lett føre til en uønsket overvåkning av brukerne.

Gjennom forsøkene så langt har man funnet at teknologien fungerer bra på stort sett alle typer mobiltelefoner. Og at markedsmulighetene er mange, er helt klart, mener Haugli. Særlig tatt i betraktning at Telenor i dag har 65 millioner kunder internasjonalt.

Prosjektet er et resultat av en satsing i Telenor R&D og prosjektet HALO som er støttet av Norsk Forskningsråd. Prototypene er basert på kjerneteknologi fra Radionor Communications AS.