Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Nå går banker nedenom og hjem på grunn av stor gjeld. Aksjonærer taper penger i stor stil og alminnelige mennesker mister jobb og inntekt.
Alle taper tilsynelatende penger under den store finanskrisen. Men det er vel fortsatt like mye penger og verdier i omløp i verden. Så hvor forsvinner pengene hen?
videnskab.dk stilte spørsmålet til Jan Rose Skaksen, professor i internasjonal økonomi på Copenhagen Business School. Han er en av Danmarks eksperter på feltet, og følger den økonomiske krisen tett.
Hvor blir det av pengene?
- Det kommer an på hvilke penger du snakker om. Penger kan være de verdiene som boligeiere sitter på, eller det kan være likviditet forstått som konkrete penger – en pengeseddel, sier Jan Rose Skaksen.
- La oss ta huseierne. Når man snakker om boligpriser, snakker man om verdier. Og noen verdier knyttet til boliprisen har forsvunnet i løse lufta, nemlig friverdiene. Friverdi er verdien en bolig har på markedet minus gjelden som er knyttet til boligen.
- Friverdiene har på en måte blitt borte, for slike verdier er merkelige. Det er ikke penger du har på konto noe sted, friverdien er rett og slett basert på hva man regner med at andre vil betale for huset ditt, forklarer Jan Rose Skaksen.
Mindre optimisme
- Friverdiene har blitt mindre, fordi folk ser på framtiden, på rentene og på andre forhold rundt økonomien, og de ser at mange vurderinger har vært for optimistiske.
- Tidligere ville folk gjerne kjøpe bolig, og tenkte at huset etter hvert ville vurderes enda høyere i verdi. Men nå er disse verdiene forduftet. De kommer kanskje tilbake, men akkurat nå er de vekk, sier Skaksen.
- Det samme kan man si om aksjekursene, fortsetter Skaksen. - Aksjeverdiene er basert på hvordan andre vurderer en bedrifts verdi og muligheter for å skape overskudd i framtiden.
- Og nå vurderer mange at mulighetene for overskudd i kommende år er mindre. Derfor daler kursene, og i den forstand er også disse verdiene forsvunnet i løse lufta. Verken boliger eller aksjer er håndgripelige verdier, og kan derfor forsvinne slik.
Hvor er bankenes penger blitt av?
- Noen er bare forsvunnet, fordi bankaksjene stuper – og da forsvinner verdier. Dessuten er bankenes lyst til å låne ut penger blitt meget liten. Pengene er der, men bankene har ikke lyst til å låne dem ut.
Så bankene sitter på pengene?
- Ja, de sparer. Det er færre penger ute på markedet, fordi de simpelthen ikke tør å låne dem ut til andre banker. De er redd for at de går konkurs, og da får man ikke likvidene sine tilbake. Normalt vil en bank låne ut penger, hvis den selv ikke har bruk for dem, men det tør man ikke nå. Det var helt motsatt for to år siden, da du nærmest kunne låne penger på ditt ærlige fjes, forteller Jan Rose Skaksen.
Økonomi på nye måter
En leser av videnskab.dk vil gjerne vite om man ikke bør nytenke hele det økonomiske systemet.
Annonse
Dels synes han det virker det galt at faktorer som aksjekurs og friverdi, som bygger på menneskelig psykologi, kan styre opp- og nedturer. Dels er det både urettferdig og uholdbart at staten går inn og redder private virksomheter fra markedskreftene.
Hvordan kunne en nytenking av økonomien se ut?
- Det er ikke tvil om at systemet allerede er i ferd med å bli nytenkt. Jeg tror ikke man vil se de helt store og voldsomme reformene på lang sikt. Men det skjer mye nå, når nasjonalisering pågår, sier Jan Rose Skaksen.
- Det virker provoserende på mange mennesker at overskuddene har vært på private hender i mange år, men at underskuddene allikevel blir et problem for fellesskapet. Det virker - og er - uholdbart.
- Det er klart at det vil skje ting nå som vil sikre mer kontroll med banker og andre pengeutlånere, slik de i alle fall i en del år framover ikke tar så stor risiko, som de har gjort de siste årene. Det vil komme mer kontroll og større krav fra samfunnet side, om at det er grenser for hva vi vil akseptere, sier Jan Rose Skaksen.
Klokere av krise
- Så man har i hvert fall blitt klokere av krisen?
- Det er noe å lære av dette, at det rett og slett gikk for langt. Det var helt vilt i USA – der ga man lån med lav rente i starten, og så skulle man betale høyere renter etter hvert – såkalte teaser-lån.
- Det er helt sprøtt. Så det er ganske klart og helt sikker nødvendig at det kommer tiltak, som vil sikre langt større kontroll.
- Kan man endre på systemet, slik at aksjekurser og friverdi ikke betyr så mye?
- Det tror jeg ikke at du kan. Du har nødt til å ha en vurdering av hva en virksomhet er verdt. Og det kan du ikke ha på andre måter enn ved å la noen være interessert i å kjøpe den. Noe annet ville gripe totalt inn i vårt markedsbaserte system. Nei, det kan man nesten ikke forestille seg, mener Jan Rose Skaksen.
- Aksjekurser går opp og ned, det er vilkårene, også i framtiden. Det er jo hele ideen. At folk som kjøper aksjer er folk som er villige til å ta en risiko. Og det vil gå opp og ned.
Annonse
Og friverdien?
- Hvis man får rimelig kontroll på finansmarkedenes lyst til å ta en risiko, vil det også forhindre at boligmarkedet får den bobletilstanden som vi har sett i det siste, avslutter Jan Rose Skaksen.
