En ny verdensomspennende finanskrise kan unngås. Men for å gardere oss mot nye kriser, må det opprettes regulerende myndigheter som overvåker og inngriper i markedet før en mulig katastrofe skjer.

En potensiell krise kan enklest unngås dersom årsakene skyldes interne holdninger og oppførsel blant aktørene i markedet, slik tilfelle var med håndteringen av subprime-saken i USA, der boliglån med høy rente som ble gitt til kunder med lav kredittverdighet eller som var helt uten arbeid og inntekt.

For å se hvordan markedet normalt reagerer, har vi utviklet en teoretisk modell der det finansielle klimaet potentielt forverres og der markedet preges av høy risiko. Dersom dette var tilfelle i for eksempel i boligmarkedet, skulle investorene normalt vise redusert risikovilje og redusere aktiviteten. Men ifølge empiriske data er ikke dette tilfelle.

Eksempler på katastrofale hendelser som belyser dette kan være boligprisene i USA. De nådde et 20-års ekstremt nivå i 2006, for så å falle til et tilsvarende ekstremt lavt nivå året etter. Det samme skjedde med prisingen av inter-banklån i England. De økte til en 10-årig topp høsten 2007, før markedet falt som en stein like etter.

De forsiktige taper

Det mest slående funnet i undersøkelsen, er at fordelen ved å være en forsiktig investor er relativt liten. Investorene viser seg i stedet å bli pirret av, eller med overlegg ignorer, sannsynligheten for at en ekstrem hendelse skal inntreffe.

Man lar faktisk være å redusere risikoen når det finansielle klimaet forverres. Den mest sannsynlige årsaken til at nettopp dette skjer, er trolig at innhenting av informasjon og kunnskap om markedet er forbundet med bruk av tid og penger.

Studiemodellen viser dessuten at fortjenesten ved gearing, der investeringen økes ved belåning, historisk sett gir relativt stor prosentvis fortjeneste. Modellen forklarer derfor hvorfor investorer og policymakers unngår å sikre seg mot ekstreme hendelser, selv for dem som vel forstår muligheten og konsekvensene.

Når vi ser disse faktorene i sammenheng, kan det gi oss en plausibel og rasjonell forklaringen på hvorfor krisen oppsto etter subprime-lånene, den opprinnelige saken som fremskyndet den verdensomspennende resesjonen i 2009.

Behov for bærekraftig system

Studien har gitt oss følgende leksjon: Siden investorene ikke har incentiver til å ta lærdom av hvorvidt finansielle forhold har potensial til katastrofale konsekvenser, må samfunnet selv ta ansvar for å overvåke og analysere muligheten for finansielle katastrofer. Aktiviteten kan bli utført av regulære institusjoner som overvåker markedet.

Hittil er det få institusjoner som eksplisitt er ansvarlig for en slik overvåking, og som kan prediktere en potensiell finansiell krise. Det er derfor tvingende nødvendig å utvikle finansielle systemer som er bærekraftige og robuste nok til å møte ekstreme hendelser.

Et slikt system vil ikke bare reagere på signaler fra markedet, men like mye fra separate institusjoner som overvåker og samler informasjon om tidlig varsling av kriser på global basis.

Et bredt og bærekraftig finansielt system kan gi enorme fordeler for hele verdens befolkning.

Referanser:

Lorán Chollete and Dwight Jaffee: Economic Implications of Extreme and Rare Events, UiS working paper No. 2009/32

Lorán Chollete: Propagation of Financial Extremes, NHH working paper 2008

Lorán Chollete: Economic Implications of Copulas and Extremes, Penger og Kreditt #2, 2008