Når en forsker tidligere ønsket å teste en idé, et produkt eller en prosess med henblikk på kommersialisering, kunne han henvende seg til hvem han ville, enten innenfor egen institusjon eller utenfor. Det var forskeren selv som eide resultatet av forskningen sin.

Etter endringene i “Lov om arbeidstakeroppfinnelser” er det institusjonen som eier resultatet, og forskeren har meldeplikt. Ved universitetene er det i dag opprettet egne avdelinger for dette, såkalte Technology Transfer Office (TTO). Dermed har det blitt laget et helt nytt system for kommersialisering av forskning.

Passiv prosess

- Tidligere var prosessen nokså passiv. Når en forsker fikk en idé til kommersialisering, kunne han for eksempel henvende seg til en forskningspark, hvor han fikk varierende hjelp. I dag er det laget opplegg for en god og strukturert prosess internt i institusjonen, sier adm.dir. Frank Larsen ved Birkeland Innovasjon, som er TTO ved Universitetet i Oslo (UiO).

For å skape en mer aktiv prosess, har Birkeland Innovasjon speidere omkring i systemet. Deres oppgave er å gå gjennom prosjekter og publikasjoner med kommersielle briller på nesa.

Denne oppsøkende virksomheten har vist seg å være svært effektiv. For forskerne selv er ofte mest opptatt av de faglige sidene ved sin egen forskning, og tenker ikke alltid i kommersielle baner.

- Endringen av loven har fått stor oppmerksomhet, men i praksis er nok dette mindre viktig. Det som derimot har stor betydning er at institusjonene aktivt investerer tid og ressurser for å realisere verdier fra forskningen. Det nye systemet vil vise at dette faktisk er en bedre løsning for forskerne enn før, sier Larsen.

Tre grunnpilarer

- Med det samme - hvorfor navnet Birkeland innovasjon?

- I bunnen av Norges største industrieventyr, Norsk Hydro, står det tre grunnpilarer: forskning, entreprenørskap og kapital. Forskeren var Kristian Birkeland som var ansatt ved UiO for 100 år siden. Entreprenøren var Sam Eyde, og investoren var Marcus Wallenberg.

- Dette forteller i et nøtteskal hva formålet vårt er: Å koble forskning, entreprenørskap og kapital for å skape konkurransedyktig næringsliv, sier Larsen.

Det nye lovverket og etableringen av TTO’er ved de større forskningsinstitusjonene er på mange måter en egen reform. Og som med reformer flest, trengs det tid før alle brikker faller på plass.

Birkeland Innovasjon har derfor det siste halvannet år drevet utstrakt informasjonsvirksomhet ute i universitetet for å peke på de nye mulighetene og endringene av rettigheter.

- Vi merker at det nye systemet gradvis begynner å feste seg, men også at det er stor interesse for innovasjon i forskningsmiljøene sier Larsen.

Sju steg mot markedet

Når det så er etablert kontakt mellom forskeren og TTO, begynner en utfordrende og møysommelig prosess, som i beste fall kan skape en gullgruve av en bedrift, i verste fall ender med en stor kostnad for TTO.

Prosessen, slik de har lagt den opp ved Birkeland innovasjon, kan deles i sju steg:

1. Idébeskrivelse
Grov skisse av ideen. Vurdere behov for patentbeskyttelse.

2. Idévurdering
Det første nåløyet. Her får forskeren grønt eller rødt lys - intensjonsavtale eller avslagsbrev.

3. Prosjektplan - forprosjekt
Plan for gjennomføring og grov analyse av teknologi, produkt og marked. Avklaring av rettigheter (IPR).

4. Forprosjekt
Det andre nåløyet. Rapport med vurdering og konklusjon. JA eller NEI til videreføring.

5. Prosjekt
Prosjektplan med budsjett. FoU-plan, forretningsplan. Vurdere bedrift (hva slags type?) eller lisensiering. Identifisere entreprenør og FoU-leder.

6. Selskapsetablering
Avtale om rettigheter (IPR). Detaljert FoU-plan, forretningsplan og markedsanalyse. Finansieringsplan.

7. Finansiering
Presentasjon for såkornfond og/eller venturekapital-miljøer.

Så skal bedriften i prinsippet være klar for å konkurrere i markedet.

Forskerens (tunge) valg

Når en forsker oppdager at han faktisk sitter på ideer eller resultater som faktisk kan kommersialiseres, må han ta et valg: Skal jeg fortsette å være universitetsforsker ellers skal jeg følge med forskningen ut i bedriften?

- Det er et grunnleggende valg som for mange kan føles vanskelig, sier Larsen.

- Ønsker man en karriere som “fri” universitetsforsker, vil man fort mangle vitenskapelige publikasjoner som er nødvendig for å kvalifisere seg, dersom man tar et flereårig avbrekk i næringslivet.

- Har man derimot en gründerspire i magen, kan dette være den gylne anledningen til å skape verdier og sette varige spor utenfor akademia.

Sikre kontinuitet

- Dette er også et avgjørende punkt for prosessen her i Birkeland innovasjon. Jeg tror det er nødvendig for kunnskaps- og kompetanseoverføringen at enten forskeren som har ideene, eller en annen fra miljøet rundt forskeren, blir med over i bedriften som FoU-leder. Det vil sikre den nødvendige kontinuiteten.

- Men hvordan kommer entreprenøren inn i bildet? Venter dere at forskeren selv skal være headhunter på dette området?

- Nei, også her vil TTO bistå med hjelp. Vi har blant annet nær kontakt med Senter for entreprenørskap og Gründerskolen her ved universitetet, hvor formålet er å utvikle teft for entreprenørskap hos interesserte forskere eller studenter. Dersom vi ikke kan rekruttere entreprenører fra eget hus, vil vi benytte vårt nettverk og søke i markedet.

Penger?

Tidlig i prosessen kan Birkeland innovasjon gi støtte på opptil 250 000 kroner for en verifisering av idéen. Disse pengene skal først og fremst dekke kostnader til å belyse den kommersielle verdien og en prosjektutforming.

Senere i verdikjeden vil det behov for mer penger. Ofte mye penger før man kan slippe produkter ut i markedet.

- Privat kapital vil alltid være viktig i en etableringsfase. I slutten av den prosessen vi kjører sammen med forskeren, har vi derfor lagt inn kontakt med investorer.

- Her vil vi presentere bedriften og forretningsplanen for et utvalg investorer med henblikk på kapitalutvidelse. De investorene som tror på konseptet, vil kunne få aksjer i bedriften, kanskje styreverv, og muligheten til å påvirke utviklingen og hente ut fortjeneste i form av utbytte eller salg av aksjer eller bedrift.

Bedriftsetablering fremfor lisensiering

Birkeland innovasjon vil ifølge sin strategi prioritere bedriftsetablering fremfor lisensiering, når dette er et valg.

- Innebærer ikke det en fare for at små gaseller med vekstmuligheter blir kjøpt opp av utenlandske selskaper? Hvor blir det da av de verdiene man hadde ment å skape?

- Dette er en klassisk diskusjon i Norge. Jeg tror ikke man skal se seg blind på at oppkjøp betyr industriell lekkasje eller hjerneflukt til utlandet.

- Når bedrifter blir kjøpt opp, blir som oftest menneskene blir igjen. Og det er menneskene som er ressursen, det er her kunnskapen og kompetansen sitter. Selv om bedrifter rent fysisk kjøpes opp, utvikler vi i Norge kompetansemiljøer - kompetanseklynger - som i neste omgang vil skape nye bedrifter og nye verdier.

- På den måten vår vi en kontinuerlig prosess som både skaper arbeidsplasser og kapital og utvikler vår nasjonale kunnskapsbase, sier Larsen.