Raudåta (på bildet) trekker nordover, inn i ishavsåtas territorier. Har ishavsåta dårligere evne til å tilpasse seg stigende temperaturer i vannet? (Foto: G. Hoarau)
Viktig knøtt takler ikke varme
Kanskje er ørsmå krepsdyr i Arktis dårlige til å tilpasse seg et varmere klima. Det kan forstyrre viktige økosystemer.
De færreste har et lidenskapelig forhold til åter.
Disse bitte små krepsdyra er bare noen få millimeter lange, og synes knapt for et utrenet øye. Men ikke la deg forlede til å tro at krypene er ubetydelige.
Arten raudåte er faktisk en grunnstøtte i økosystemene i Norskehavet, hvor den finnes i enorme mengder. De små dyrene lever av planteplankton, men blir selv viktig mat for både fisk, fugler og marine pattedyr.
I Arktis spiller arten ishavsåte samme sentrale rolle.
Tidligere forskning har vist at når bestandene av ulike åter endrer seg, så kan det få betydelige konsekvenser for fisk og andre arter høyere oppe i økosystemene.
Dermed kan de neste tiåra by på trøbbel på toppen av kloden.
For mye tyder på at havområdene utenfor Norge vil bli varmere. Og nye forskningsresultater fra Nord universitet antyder at ishavsåta kan være dårlig rustet til å takle en temperaturøkning.
Testet temperaturendringer
I de siste åra har vi sett at raudåta stadig trekker lenger nord – inn i ishavsåtas territorier. Den arktiske varianten taper altså terreng, forteller forsker Irina Smolina.
I utgangspunktet kan jo det virke uproblematisk. Dyra som er avhengige av ishavsåta vel bare forsyne seg av raudåte i stedet?
Men så enkelt er det ikke.
Ishavsåta inneholder for eksempel mer fett enn raudåta. Dyreartene som spiser den vil få i seg mindre næring om de bytter til raudåte. Det kan ende med sveltihel.
De to åteartene kan dessuten ha ulike livsrytmer igjennom året. Dyra som lever av dem har kanskje tilpasset seg disse rytmene, og kan få problemer hvis den ene byttes ut med den andre.
Så hva skjer hvis oppvarmingen fortsetter? Vil ishavsåta klare å tilpasse seg eller vil raudåta ta over?
Endret seg ikke i høye temperaturer
For å finne ut mer, utsatte Smolina og kollegaene hennes både raudåte og ishavsåte for høye vanntemperaturer, for å se hvordan genene til de små dyra reagerte på det.
Da oppdaget de at mange av raudåtas gener ble skrudd av eller på, som en reaksjon på behandlingen. Dette betyr at det skjer endringer kroppen til det lille dyret. Det tilpasser seg.
Men i ishavsåta skjedde det lite.
- Dette kan bety at de ikke har så lett for å tilpasse seg, sier Smolina til forskning.no.
Ishavsåta kan altså være et sårbart punkt i det arktiske økosystemet, skriver hun og kollegaene i en artikkel i Marine Ecology Progress Series.
De presiserer imidlertid at vi ikke vet dette sikkert enda. Det er mulig at ishavsåta har andre mekanismer for å takle endringer.
- Men dette er en liten advarsel, sier Smolina.
Trenger flere studier
Raudåta lever i utgangspunktet i mer varierende vanntemperaturer – fra to til 22 grader. Ishavsåta holder derimot til i mer stabilt kaldt vann i Arktis, med variasjon bare fra null til sju grader.
Kanskje har den mistet evnen til å takle større endringer i temperaturen?
Det endelige svaret får vi ikke før mer forskning er gjort, sier forskeren. Hun mener det bør gjøres både tester med levende dyr for å se hvordan de klarer seg over tid i varmere vann, og flere studer av genene.
Referanse:
Irina Smolina, m.fl., Contrasting transcriptome response to thermal stress in two key zooplankton species, Calanus finmarchicus and C. glacialis, Marine Ecology Progress Series, 2015.
