- Hvis ventilen kan øke levetiden på modne felt og øke utvinningen er dette revolusjonerende, sier gründer Trygve Husveg. Vi sitter i et arbeidsrom inne i et stort laboratorium. Husveg snur seg ustanselig med god grunn. Gode testresultater av ventilen tikker inn på PC-skjermen bak ham.

Renere vann

Situasjonen er vanskelig på en rekke oljeplattformer. Oljeplattformene pumper opp enorme mengder vann sammen med oljen på norsk sokkel. Oljen og vannet blir skilt ved en omstendelig prosess. Det er strenge rensekrav, og helst skal vannet være renest mulig. Ikke uten grunn: Mye av vannet havner på sjøen.

- Ventilen vår klarer både å gi renere vann og renere olje, sier Husveg. Han viser stolt frem noen dataserier som understreker funnene.

Inne på lageret kveiler rørene seg. De skal gjenskape hvordan oljen flømmer i rørene på plattformene. Her kan de teste hvordan ventilen fungerer. Husveg har konstruert ventilen og deler av anlegget selv. Han er odelsgutt og oppvokst på gård. Han har sveist, skrudd mopeder og biler hele livet. Så ble han solgt til vitenskapen: Startet på siv.ing, og solgte melkekvoten. Ventilen er nå et resultat av et mangeårig doktorgradsarbeid, og videre forskning og utvikling støttes av Norges forskningsråd gjennom PETROMAKS-programmet.

Øker utvinningen

Produksjonen på norsk sokkel er dalende. Husveg ønsker å bidra til å bremse utviklingen. Dersom ventilen fungerer kan oljeplattformene produsere mer lønnsomt og over lengre tid.

- Ekstreme tilfeller kan oppstå der det produserte vannet er såpass forurenset at oljeselskapene stanser produksjonen. Flere oljeplattformer sliter med å imøtekomme nye rensekrav for produsert vann, sier han.

- Ventilen kan kanskje gjøre forskjellen om en brønn produserer eller ei, supplerer medgründer Svein Tore Sivertsen.

- En forlenget hale-produksjon fra modne felt og dermed økt utvinning kan være resultatet av å forbedre separasjonsprosessen med denne ventilen.

Men tilbake til tyfonen. Hva er egentlig hemmeligheten bak ventilen?

- Vi skaper en spinn som er vanlig i en tyfon, sier Husveg.

Kort fortalt: I kraftige tyfoner sirkulerer luftmasser rundt et øye. I dette øyet er trykket lavt. Utover i tyfonen stiger trykket raskt. Alt som er tungt blir kastet utover av sentrifugalkreftene, akkurat som en sentrifuge som får vannet ut av klærne.

Og i ventilen: Oljen blir liggende i tyfonens øye, mens vannet blir slengt ut til siden. Denne ventilen regulerer ved at trykkfallet utvikles som i en tyfon og ikke ved innsnevring som i en vanlig ventil.

Fordelen er at tyfonen, uansett hvor rart det høres ut, er en mye mer skånsom måte å regulere olje/vann strømning på. Dermed vil olje og vann separere lettere i prosessanlegget.

Stort potensial

Neste steg er å lage ventilen i riktig størrelse og få testet den ut på en plattform.

- Vi håper å få testet den i full skala offshore på en plattform i løpet av 2008, sier Husveg.

- Hva er kritisk?

- Testene viser at vi tenker riktig. Det kritiske er å realisere en pilot - men vi har veldig tro på at dette skal gå bra.

- Hva er det økonomiske potensialet?

- Vi vil få med en ventilleverandør, og tror at dette skal gi oss lisensinntekter på 50 millioner i året innen 2015. Men det viktigste økonomiske potensial er det samfunnsøkonomiske i økt utvinning, lengre levetid og renere utslipp av produsert vann.

- Foreløpig har vi bare studert effekten av ventilen på brønnhode, men den vil også ha positiv effekt som reguleringsventil i all flerfase transport oppstrøms et separasjonsanlegg. Teoretisk vil den også ha en positiv effekt på flerfasetransport over lengre distanser, og har dermed et interessant potensial som såkalt subsea choke-ventil.

Fakta om prosjektet:

Typhoon Valve Development and Testing

Totalbudsjettet er på 12 millioner NOK Støttet av PETROMAKS-programmet i Norges forskningsråd

Deltagende oljeselskaper: ConocoPhillips, Shell Technology Norway og Statoil. Industripartner: Mokveld Valves BV