Lesing på skjermen har noen fordeler og noen ulemper – men det er ikke skjermlesingen som bidrar til å utvikle de gode leseferdighetene.(Foto: Proxima Studio / Shutterstock / NTB)
Papir eller skjerm: – Du må trene på å lese effektivt på nett
Du leser grundigere på papir og raskere på skjerm. Begge har sine fordeler.
– Det er forskjellige syn på dette, sier Anette Andresen. Hun har gått gjennom forskningen rundt hva som er best – å lese på skjerm eller på papir. Konklusjon: Ja takk, begge deler.
– Det kommer litt an på situasjonen. Folk ser ut til å ha en litt annen holdning når de leser på nett og leser mer overfladisk, sier Andresen, som er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania.
Hun mener at noe av forklaringen, er at når du leser på nett, er du vant til å hoppe frem og tilbake mellom sider, rulle («scrolle») og se på lenker og bilder. Forskerne snakker om «the shallowing hypothesis» – altså at lesing på nett gir grunnere og mer overfladisk lesing.
Travle forskjeller
Ifølge Anette Andresen ser det foreløpig ikke ut til at de yngre har bedre leseforståelse på nett enn de eldre, til tross for at de er mer vant til dette formatet. Hun viser til spansk forskning.
«Ikke kast de trykte bøkene dine,» har Pablo Delgado på University of Valencia satt som tittel på kunnskapsoppsummeringen som han har hatt hovedansvaret for.
Anette Andresen har gått gjennom forskningen og funnet klare meningsforskjeller mellom fagfolk om lesing på nett eller skjerm.(Foto: Høyskolen Kristiania)
– Den viser at under tidspress er det forskjell på hvordan vi prosesserer informasjonstekster, til fordel for papir, sier Andresen.
Lesekondis
– Mange forskere kan mye mer om dette enn meg.
Professor Marte Blikstad-Balas ved Universitetet i Oslo hevder for eksempel at elevene får dårligere «lesekondis» av bare å lese korte tekster, ifølge NRK.
– Når vi leser på nett, blir vi vant til å bli avbrutt og oppfordret til å klikke oss videre. Det kan derfor bli vanskelig å konsentrere seg over tid med lengre tekster, sier Andresen.
Hun ser klare meningsforskjeller mellom fagfolk:
– På dette feltet virker det som vi har to grøfter, med noen i hver grøft.
Anette Andresen understreker at lesing på skjermen er kommet for å bli. Likevel er det ikke sagt at det er bedre på alle måter enn å lese på papir, men det går heller ikke an å si at papir er bedre på alle måter.
Dysleksi
Selv tok hun doktorgraden på hvordan elever med dysleksi har det med multimedialæring. Det har også både gode og dårlige sider. Opplesingsfunksjonen og muligheten for å diktere hjelper dem med å lære. Det at du må hente informasjon fra flere kilder, derimot, gjør læring vanskeligere for elever med dysleksi. De har nemlig ofte problemer med arbeidsminnet, også.
Hun peker også på at det ikke er nok å bare gi en student en pc og beskjed om å bruke den til å lære:
– Det er viktig å være klar over at du må trene på å lese effektivt på nett. Du trenger blant annet strategier for å ikke gå deg vill i informasjonsjungelen, og for å kunne ta informerte valg om hvilke kilder du skal bruke, sier Andresen.
Annonse
Forskjellen øker
– Langlesing er under press, og det er den typen lesing som er aller best for å utvikle gode leseferdigheter, advarer Anne Mangen.(Foto: Inge Shreuder-Lindloev, Universitetet i Stavanger)
Professor Anne Mangen ved Universitetet i Stavanger ledet E-Read – et europeisk initiativ der nesten 200 forskere arbeidet med hvordan digitalisering virker inn på lesing. Hun advarer om at vi leser mindre og at nettlesingen virker negativt inn på leseforståelsen av informasjonstekster.
– Vi må slutte å snakke om «de digitalt innfødte» og si at dette er bare spørsmål om erfaring. Forskjellen i favør av papir har økt heller enn å bli mindre, forteller Mangen.
– Empirisk forskning tyder på at vi ikke blir trent i å lese på samme måte når vi leser på skjerm. Det er lesing på papir som styrker leseferdighetene. De som er gode til å lese på papir, er også gode på skjerm, men det er ikke omvendt. Vi må holde fast ved å lese på papir for å etablere de grunnleggende komponentene i lesing, og særlig for lengre tekster.
– Langlesing under press
Mangen forteller om hvordan professorer på humanistiske fag går ned på antall sider i pensumlistene til studentene. De erstatter skriftlig materiale med audiovisuelt – podkaster og videoer. Mange opplever at studentene sliter mer med å lese tyngre tekster.
– Langlesing er under press, og det er den typen lesing som er aller best for å utvikle gode leseferdigheter. Det å lese bøker på fritiden, er den faktoren som aller best forutsier god leseforståelse og gode leseferdigheter, sier Anne Mangen.
Logan E. Annisette og Kathryn D. Lafreniere: Social media, texting, and personality: A test of the shallowing hypothesis. Personality and Individual Differences, september 2017, doi: 10.1016/j.paid.2016.02.043. Sammendrag.
