Etter at første inntak til de videregående skolene er gjennomført, er det klart at den skjeve kjønnsfordelingen i utdanningsmønsteret består. Omtrent 90 prosent på studieretningene helse- og sosialfag og formgivningsfag er jenter, mens guttene utgjør over 90 prosent av elevmassen på mekaniske fag, byggfag og elektrofag.

- På tross av tiltak for å endre kjønnsfordelingen i typiske jentefag og guttefag, er det fortsatt få gutter og jenter som søker på tvers av dette mønsteret, sier Wenche Tove Cajina, fungerende direktør i Utdanningsdirektoratet.

Tradisjonelt

- Det vi i alle fall kan konstatere er at kjønnsrollemønstret endrer seg lite. Men vi har lett for å glemme at gutter velger like tradisjonelt som jenter. Skal mønstret endres, må søkelyset også settes på de valg gutta gjør, sier forsker Liv Anne Støren ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).

Hun mener at valgene som blir gjort viser at det er ulike interesser blant jenter og gutter, og at det er dette som tydeligst forklarer valgene av kurs i den videregående skolen.

- Et annet moment er at det ikke er lett å være i mindretall, noe jenter som velger mannsdominerte yrkesfag vil være. Etter utdanningen viser det seg også at det er vanskeligere for jenter å få lærlingplass enn det er for gutter.

- Forskjellen er kanskje ikke så stor, men likevel kan jentene har merket seg det, sier Støren.

Hun sier også at kjønnsforskjellene fortsetter over på høyskolenivå der jentene fortsatt velger helse- og sosialutdanning og lærerutdanning, mens gutta finner fram til ingeniørutdanning og tekniske fag.

Støren mener det ville være en fordel å få mindre kjønnsforskjeller i valg av studieretning og yrke.

- I dag får ikke jentene utnyttet sine talenter når det gjelder for eksempel natur- og realfag, talenter som vi vet de har. Dessuten opprettholdes inntektsforskjellene mellom menn og kvinner ved de valgene som gjøres i ungdommen. En tredje ting er at det vil være en fordel med en jevnere kjønnsbalanse i for eksempel barnehagene og skolene, sier Liv Anne Støren.

Tilbud til 90 prosent

Etter førsteinntaket til videregående skoler har 89,5 prosent av de 73 500 søkerne til grunnkurs fått tilbud om en skoleplass. 7 696 grunnkurssøkere står på venteliste. Ventelistene er lengst for grunnkursene i allmenne, økonomiske og administrative fag, sosial- og helsefag, mekaniske fag og formgivningsfag.

Utdanningsdirektoratet kan berolige alle som står på venteliste med at situasjonen kommer til å endre seg fram mot skolestart. Det fylkeskommunale fellesinntaket avsluttes ikke før nærmere skolestart, da overtar skolene selv inntaket.

Andelen elever som har fått tilbud om plass ved sitt førstevalg har gått ned fra 72,2 prosent i fjor til 70,4 prosent i år.

(NTB)